— Dette var overraskende, sier overlege Jarle Jortveit ved Sørlandet sykehus Arendal. Han er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer og hadde ideen til studien. Den er utført i et samarbeid mellom Hjerteinfarktregisteret og spesialister fra Norsk sykepleierforbund, St.Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus, Helse Møre og Romsdal, Rikshospitalet og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Studien publiseres i Tidsskrift for den norske legeforening tirsdag.

Uforståelig

Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte - og lungesyke. Foto: LHL

— Dette er helt uforståelig, sier generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.Både nasjonale og internasjonale retningslinjer slår fast at kvinner og menn skal utredes og behandles likt. Internasjonale studier har vist den samme tendensen til forskjellsbehandling av kvinner og menn, men dette er første gang den er dokumentert vitenskapelig i Norge.

Håpet

— Vi hadde håpet det sto bedre til i Norge, sier Jahren. Han forteller at søsterforeninger over hele verden har dette temaet høyt på dagsorden.

Rundt 13.000 nordmenn innlegges årlig for akutt hjerteinfarkt, og rundt en tredel av dem er kvinner. De er jevnt over noe eldre enn menn når de får infarkt, og både blant menn og kvinner er hjertesykdommer en hovedårsak til død. Blant kvinner dør en av tre av hjertesykdommer, ifølge Jahren.

To punkter

Studien avdekker to punkter hvor kvinner og menn behandles forskjellig. Kvinner får sjeldnere sjekket hjertet sitt med koronar angiografi. Det er en røntgenundersøkelse av blodårene på hjertet. Et tynt plastrør føres fra et innstikk i en pulsåre inn til blodårene på hjertet, hvorfra det sprøytes inn kontrast og tas bilder.

— Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke kvinner, som i utgangspunktet kan ha mer diffuse symptomer enn menn, skal få den beste utredningen, sier Jahren.

Medisinering

Det andre punktet dreier seg medisinering etter at den akutte fasen er over. Der viser det seg at kvinner sjeldnere enn menn får medisiner som forebygger nye infarkt og kan forlenge livet til pasientene. Dette dreier seg om kolestroldempende og andre medisiner som reduserer risiko for å utvikle infarkt. Stadig flere overlever akutt hjerteinfarkt på grunn av bedre behandling.

— Hvorfor er det slik, Jortveit?

— Ulike oppfatninger hos behandlende leger kan ha betydning, men utover det gir ikke undersøkelsen grunnlag for å si noe mer om årsaken. Det må nye studier eventuelt gå inn på, sier Jortveit og trekker også fram at tilleggssykdommer og mulig større risiko for bivirkninger hos kvinner kan være medvirkende faktorer.

Kjønnsforskjell

Studien påviser ingen kjønnsforskjell i overlevelse.

— Men vi vet ikke om det betyr at kvinner kunne hatt bedre overlevelse dersom de hadde fått behandling som anbefalt, eller om behandling ikke er like viktig hos kvinner, sier Jortveit og understreker at dokumentasjonen av nytteverdien av hjerteinfarktbehandling er svakere hos kvinner (siden det er færre kvinner som får infarkt og derfor i mindre grad deltar i slike studier). Det tror forskerne kan ha betydning for valg av behandling hos enkelte leger.

Ikke akseptabelt

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Foto: Likestillings- og diskriminineringsombudet

Likestillings— og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm kommenterer studien slik:- Det er ikke akseptabelt at helsevesenet på noen områder forskjellsbehandler menn og kvinner. Det offentlige skal gi likeverdige tjenester uavhengig av for eksempel kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelser.

Det svei og brant i brystet

Nina Tellefsen (49) fikk hjerteinfarkt lørdag og har fått den utredning og behandling hun skulle få. Her får hun råd fra overlege Jarle Jortveit om hvordan hun bør inrette livet framover. Foto: Steinat Vindsland

Da Nina Tellefsen (49) var ferdig med plenklippingen på hytta, fikk hun hjerteinfarkt.— Det svei og brant i brystet og strålte ut i armene, svetten rant og jeg ble fryktelig dårlig, forteller Hisøy-kvinnen fra sykesengen ved Sørlandet sykehus Arendal.

Lørdag var hun på hytta i Fyresdal med mannen, og klippet plenen. Da hun slo av klipperen kjente hun plutselig at hun ble veldig dårlig. Smertene hogg i henne og hun måtte inn og legge seg - selv om det var midt på dagen.

— Jeg tenkte ikke et sekund på at dette var infarkt, og regnet med at det ville gå over, sier hun.

Det gjorde det ikke. Da de etter noen timer kjørte hjemover og fikk telefondekning og kontakt med legevakta, ble situasjonen ansett som så dramatisk at helikopter ble bestilt. På grunn av været gikk ikke det, og ambulanse ble sendt.

I ambulansen ble det konstatert infarkt og hun ble brakt rett inn på akuttmottaket i Arendal.

— De var så flinke, det var så profesjonelt og jeg fikk førsteklasses behandling, sier hun og er lattermild og lykkelig for at det gikk bra. PCI-senteret i Arendal er sammen med sykehusene i Kristiansand og Flekkefjord, på topp i Norge over antall pasienter som får tatt røntgenbilde av blodårene på hjertet innen 72 timer, viser studien til overlege Jarle Jortveit.

Men hun reagerer på at kvinner får dårligere utredning og behandling enn menn:

— Det skal ikke være sånn, sier hun.

Færre dør av hjerteinfarkt

I 2012 døde 4852 personer av iskemisk hjertesykdom som omfatter angina pektoris og hjerteinfarkt, ifølge statistikk fra Folkehelseinsitituttet.

I 2012 var det færre som døde av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn av kreft. Forholdet har endret seg betydelig bare på 20 år fordi stadig færre dør av hjerte- og karsykdom, samtidig som tallene for kreft har endret seg lite. I 1989 var det 50 prosent flere dødsfall som følge av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn det var av kreftsykdommer totalt.

Nedgangen gjelder begge kjønn, men endringene er størst for menn, fordi middelaldrende menn tidligere har hatt en betydelig høyere dødelighet enn kvinner. I dag er forskjellene mindre, men også for middelaldrende kvinner er det en klar nedgang i dødeligheten.

Den såkalte livstidsrisikoen for å dø av hjerteinfarkt var ved 2000 halvert i forhold til perioden 1970-75 og livstidsrisikoen har sunket ytterligere i perioden 2000-2010. De fleste infarktdødsfallene skjer nå etter 80 år.