KRISTIANSAND: Arrangørene av Protestfestivalen satte spørsmål om krig og fred og utenrikspolitikk på dagsorden gjennom flere møter mandag. Forfatter og professor i journalistikk, Elisabeth Eide, holdt foredrag. Hun har bak seg mange reiser i Afghanistan og kjenner godt landet hvor Norge har deltatt i krigshandlinger de siste tolv årene.

— Er "Oppdrag Afghanistan" fullført? ville styreleder Roger Christiansen i Protestfestivalen vite. Spørsmålet er ekstra aktuelt når en ny krig mot Syria synes like rundt hjørnet.

Elisabeth Eide svarte med en forelesning om afghansk kultur og historie, hvor hovedpoenget var å nyansere bildet tilhørerne har av både Vestens allierte og fiender.

Vanskelig fra starten av

Hun trakk fram at president Karzai selv har bakgrunn fra taliban, før han ble rådgiver for et amerikansk oljeselskap. Hun vektla de skiftende alliansene de ulike krigsherrene i landet stadig inngår, og pekte på hvordan Vestens forsøk på å bygge landet opp etter de verste krigshandlingene har slått feil, blant annet fordi 90 prosent av pengene fortsatt går til militære utgifter, og ikke mer enn 10 prosent til humanitær innsats.

— Av disse pengene reises det nå høyhus for de rike i Dubai, i stedet for å bygge infrastruktur i Afghanistan. Noen svarer da at vi må slutte å gi bistand fordi pengene forsvinner i korrupsjon. Jeg tror rett og slett man gir penger til de gale folkene, sier hun.

Eide sier hun ikke tror oppdraget soldatene reiste ut på var mulig å gjennomføre.

- Undervurderte konflikten

Hun setter seg ned med Fædrelandsvennen etterpå og utdyper. De første årene Norge sendte soldater til Afghanistan, var Eide en av ekspertene som ble brukt for å briefe soldater som skulle reise ut. Hun sier de første kontingentene var eldre og ganske erfarne.

— Jeg ble overrasket da jeg i 2004 besøkte en leir i Afghanistan, og konfronterte leirledelsen med at de jeg møtte der var mye yngre og langt mindre erfarne. Jeg tror ikke de var skikket til å møte kompleksiteten i landet de skulle være i, sier hun.

— Jeg bebreider ikke de unge soldatene. De har gjort jobben de ble satt til, og beklageligvis har noen av dem mistet livet eller kommet skadet hjem. Men jeg bebreider de som sendte dem ut.

Hun nevner Forsvarets ledelse og de norske forsvarspolitikerne, som hun mener undervurderte kompleksiteten i konflikten i landet.

Sivil bistand

— Det ble gjort mange feil. Våre ledere har hørt på dårlige informanter som kan ha hatt personlige motiver da de pekte ut en del bombemål. De nattlige raidene førte til dype konflikter med mennesker som kunne blitt vestens allierte.

Hun peker også på militære isolasjon som et problem. De hadde jo ikke lov til å spise sammen med lokalbefolkningen engang! Hvordan kan man tro man kan hjelpe noen, hvis man ikke forsøker å bli godt nok kjent til at man kan dele et måltid sammen! utbryter hun.

— Hva nå?

— Jeg tror det er viktig å trappe opp den sivile hjelpen, nå når soldatene trekker seg ut. Men man må gi til de riktige folkene, og ikke til korrupte maktmennesker som bygger høyhus i Dubai.