Plasten som flyter rundt i Skagerrak omfatter alt fra store gjenstander som forsøpler strender, til små plastpartikler (mikroplast) som kan hope seg opp i skjell og fisk og ødelegge for livet i havet.

— Vi vet at dette er et problem. Vi vet også at problemet er størst i havområder nær der det bor mange mennesker og i områder der havstrømmene fører til at plastikken samler seg opp, sier Lars Johan Naustvold, forsker ved Havforskningsinstituttets avdeling i Flødevigen.

En artikkel i det danske tidsskriftet Ingeniøren nylig, slo fast at det var funnet urovekkende mye mikroplast på havbunnen i Danmark. Ifølge tidsskriftet er fagfolk urolige over funn av plast i en stor andel av fisk, hummere og havfugler.

Plastavfall finnes i flere ulike former. Den mest synlige er avfall som driver i land på strendene som her på Hove ved Arendal. Mikroplasten er under en halv millimeter og ikke synlig - men minst like farlig. Foto: Espen Bierud

Utsatt

Ifølge tidsskriftet er Skagerrak ekstra utsatt for denne type forurensing.

— Skagerrak i Nordsjøen har særlige strømforhold som får plastavfall til å hope seg opp, sier seniorforsker ved Århus universitet, Jacob Strand, til tidsskriftet.

Havforskningsinstituttet har ikke oversikt over omfanget av plastavfall i Skagerrak, men de har registrert flere farer ved de forskjellige typene plastavfall som flyter rundt.

• Plastgjenstander driver i land og kan forunse strender. Den kan også ta livet av dyr som vikler seg inn i plast.

• Mindre plastartikler blir spist av sjøfugl. Det kan føre til at den blir kvalt.

• Mikroplasten er små partikler på under en halv millimeter. Denne hoper seg opp i både skjell og i fisk. I fisk kan det føre til at hjellene på fisken klebes igjen.

Kjemiske stoffer

Problemet med mikroplasten er at den er usynlig og at skadene med den derfor er vanskelig å oppdage.

Danske forskere har påvist høy konsentrasjon av mikroplast på havbunnen i Danmark. De mener Skagerrak er ekstra utsatt for problemet på grunn av at det er mange tett befolkede områder rundt Skagerrak og siden havstrømmer fører plast fra andre steder til Skagerrak. Bildet viser forskjellige typer mikroplast. Foto: Fredrik Noren

— Derfor er vi også bekymret for denne type plast. Når et bunndyr som et blåskjell spiser mikroplasten, inneholder denne plasten forskjellige kjemiske stoffer som blir tatt opp, og det er en fare for at den da hoper seg opp videre i økosystemet, sier Naustvold.

Neste steg kan nemlig bli at den forplanter seg videre i økosystemet når fisk og sjøfugl spiser disse organismene.

Ukjent

Rådgiver i Bellona, Karl Kristensen, mener plastavfallet er et stort men nokså ukjent globalt miljøproblem.

— Vi ser at en stadig større andel av sjøfugl blir funnet med plast i magen som de har spist siden de tror det er mat. Vi vet også at mikroplast kan hope seg opp i gjeller og andre kroppsåpninger hos fisk, og spre ekstra doser med giftig forurensning, sier Kristensen.

Han mener det er spesielt stor grunn til å være bekymret for mikroplasten.

— Siden store mengder mikroplast kan samle seg i vannmassene uten at dette blir synlig, kan problemene de medfører få anledning til å utvikle seg over lengre tid uten at man blir klar over det. Og det å rydde opp i mikroplastforsøplingen er en enda større teknisk utfordring enn oppsamling av ordinært plastsøppel, sier Kristensen.