I daglegger Regjeringen frem planenom hvordan den skal få endret kommunestrukturen i Norge, skriver Aftenposten.no.

— Regjeringen ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar. De fleste tjenester løses best nærmest innbyggerne, i lokalsamfunnene, sier statsråd Jan Tore Sanner.

Antall kommuner har i liten grad endret seg siden 1960-tallet. Regjeringen håper den prosessen som nå settes i gang, skal føre til store endringer i kommune-kartet.

Men Regjeringen vil ikke tallfeste hverken hvor store kommunene må være i innbyggertall, eller hvor mange kommuner Regjeringen mener vi bør ha i Norge.

I dag er det 428 kommuner fordelt på 18 fylker pluss Oslo.

Så fort Stortinget i juni har behandlet det Regjeringen nå legger frem, skal de lokale samtalene og prosessene om sammenslåing begynne. Regjeringens mål er å få til sammenslåinger både blant kommuner som ligger nær storbyer med arealproblemer og blant småkommuner med andre utfordringer.

Fylkesmennene skal lede prosessene

Landets fylkesmenn får ansvar for hver sin prosjektorganisasjon for å styre jobben i sitt fylke. Målet er at flest mulig skal søke sammen frivillig og fatte ved tak om det lokalt frem til våren 2016. Da legger Regjeringen disse frem for Stortinget i mai.

Skjer det etter Regjeringens mening for lite i denne prosessen, venter pisken. Jan Tore Sanner har allerede planene klare: Juni 2017 legger han frem et forslag om ny kommunestruktur og et lovforslag om nye oppgaver.

Det er i denne siste runden kommuner risikerer å bli tvunget sammen. Regjeringen mener ingen enkeltkommuner skal kunne stoppe sammenslåinger andre kommuner ønsker.

Hva regjeringen vil gjøre hvis to av fire kommuner sier nei i en region, er foreløpig uklart.

Må ikke ha folkeavstemning

Det har vært vanlig at innbyggerne har fått sagt sitt i form av folkeavstemninger før kommuner slås sammen. Regjeringen setter ikke dette som noe vilkår. Kommuner som vil involvere alle i en folkeavstemning, kan gjør det. Andre kan f.eks. benytte spørreundersøkelser.

Nye oppgaver

Etekspertutvalg har allerede lagt frem et forslagom at en kommune minst bør ha mellom 15. - 20.000 medlemmer for å kunne løse viktige velferdsoppgaver.Som Aftenposten har skrevet har kommunene fått en rekke nye oppgaver siden forrige store reform.

Regjeringen skal også ta en gjennomgang av hvilke oppgaver mer robuste kommuner kan ta ansvar for. Ekspertutvalget skal også legge frem en rapport til - om hvilke kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver.

Våren 2015 - altså om ett år - skal Regjeringen legge frem en melding om hvilke oppgaver de mener fremtidens kommuner skal løse for innbyggerne.

Gulrøttene

Slås tre kommuner sammen til én, kan man i mange tilfeller forvente en innsparing bl.a. i utgifter til administrasjon. Frykten for mindre i overføringer fra staten kan for småkommuner være et argument for å gå mot sammenslåinger.

Men Jan Tore Sanner har hentet frem flere gulrøtter for å lokke kommunene til å gå i gang.

  • Alle kommuner får et såkalt basistilskudd. De som slår seg sammen får beholde hele tilskuddet i 15 år. I ytterligere fem år blir det trappet ned.

  • Kommunene får standardbeløp for å dekke engangskostnader knyttet til prosessene og sammenslåing. Beløpet vil variere fra minimum 20 millioner kroner til maks 65 millioner kroner. Beløpet øker jo flere som slår seg sammen og desto flere innbyggere de har.

  • Regjeringen vil også bidra med reformstøtte som kan brukes til det kommunene selv vil. Beløpene vil variere fra 5-30 millioner kroner avhengig av kommunenes størrelse.

Vil prege valgkamper

Det er sterke synspunkter på sammenslåing av kommuner - både i kommunene og på Stortinget.

I september neste år er det kommune- og fylkestingsvalg. Slik tidsplanen nå blir, behøver ikke de kommunestyrene som i dag sitter, fatte vedtak om hva som gjør skje i deres kommune. Det holder om de lokale vedtakene fattes av nye kommunestyrer. Saken vil uansett prege neste års kommunevalgkamp.

Det store nasjonale slaget vil stå våren 2017 - altså få måneder før stortingsvalget det året.

Hvor langt ulike partier vil gå når det gjelder å slå kommuner sammen med tvang - og hvor mye taktisk spill det blir om denne saken, blir avgjørende for hvor stor reformen blir.

En påbegynt reform på 90-tallet ble lagt i skuffen. Den gang var det Høyre som endte opp med å si at de kun støttet frivillige sammenslåinger.

Regjeringen må ha med seg enten Ap eller KrF for å få flertall på Stortinget. Sp har klarest gitt uttrykk for at partiet er mot tvang. SV og Miljøpartiet De Grønne er også motstandere av tvang.

Kontroll med lån

For å forhindre at kommuner som er i en sammenslåingsprosess skal gå i gang med store utbygginger av skoler eller annet i sin egen kommune, vil Regjeringen innføre en ordning der slike lån må godkjennes av fylkesmannen.