Den yngste blant de 50 flyktningene på Åros Feriesenter i Søgne heter Gazal Najjar. Hun er 20 dager ung. - Hun ble født på grensen mellom Hellas og Makedonia, sier Mohamad Jabri (24) fra Aleppo i Syria, som snakker på vegne av sin familie på ni.

- Nå er vi bare glade for at alle er i trygghet, at vi er her og at vi har fått en god natts søvn.

- Hva skjer videre?

- Det aner vi ikke. Men vi er i alle fall i Norge.

Jabri og hans familie er blant dem som håper på et trygt liv i Norge.

— Jeg håper på en fremtid i Norge. Ikke bare for meg, men for hele min familie. Da tenker jeg også på min bror i Damaskus og min søster som er blitt enke, sier Mohamad Jabri.

85 prosent av alle syriske flyktninger får opphold i Norge. De er blant dem som gir norske kommuner en utfordring: Kommunene er hittil bedt om å bosette 28.000 flyktninger og asylsøkere de to neste årene. Men de har sagt ja til å bosette mindre enn halvparten: 11.500 personer.

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har ansvaret for bosetting. De har forhåndsvarslet landets rådmenn og ordførere om at de «må være forberedt på å bosette langt flere».

Kan bli enda flere

Områdedirektør Helge Eide i kommunesektorens organisasjon KS bekrefter anslaget, basert på prognosene for asyl- og flyktningankomster i år og neste år.

— Dette er riktig størrelsesorden, men usikkerheten er stor, og man må ta høyde for at det øker enda mer også.

— Det viser hvilke formidable utfordringer som samfunnet står overfor. Og det er samfunnet som sådan, ikke kommunene alene, som må håndtere dette, sier Eide.

I god behold på Åros: Akram (f.v.), Ahmad, Khetam, Mohamad, Heba med babyen Gazal, Mohamad, Faez og Faten. Foto: Sondre Steen Holvik

UDI kommer ikke med nye tall

UDI har bekreftet at de har oppjustert prognosen for asylankomster i 2015 til «mer enn 30.000». Samtidig er den sist offentliggjorte prognosen for 2016 på 33.000 asylsøkere.

UDI-direktør Frode Forfang sier det er så stor usikkerhet om asylankomstene i 2016 at de ikke kommer med noen nye prognoser nå.

Det betyr at de sist offentliggjorte prognosene for i år og neste år er på rundt 63.000 asylsøkere. Myndighetene regner med at 75 prosent får opphold. Det betyr at minst 47.250 asylsøkere vil måtte bosettes. Tidspunktet for bosetting vil avhenge av når asylsøknadene blir behandlet av UDI.

I tillegg har Stortinget vedtatt at Norge skal ta imot 8000 ekstra syriske kvoteflyktninger innen utgangen av 2017, i tillegg til et mindre antall ordinære kvoteflyktninger. Og pr. i dag bor det nær 5200 personer på mottak og som venter på å bli bosatt.

Det innebærer at mer enn 60.000 asylsøkere og flyktninger skal bosettes. Mange av disse er barn, opp mot 10.000 vil være enslige mindreårige.

Hovedutfordringen

Helge Eide i KS mener det er to «særdeles viktige utfordringer» som må løses:

Boligsituasjonen og arbeids— og aktivitetstilbudet for asylsøkerne og flyktningene.

— Det blir veldig galt hvis man tror at dette er noe kommunene kan løse. Det gjelder penger, kapasitet og kompetanse. Her må vi alle løfte sammen, sier Eide.

Han mener kostnadene er det enkleste å løse, mens boligutfordringen er mer krevende.

— Vi må finne nye verktøy for å dekke boligbehovet, også sammen med private. Det må lages motivasjonskampanjer, sier han.

Men det aller vanskeligste er å finne arbeid og sette alle disse menneskene i aktivitet. Derfor må asylsøkernes kompetanse rakst kartlegges. Her er NAV en sentral aktør.

Ber næringslivet stille opp

— Vi er også avhengig av at næringslivet tar medansvar for å løse utfordringene. Det finnes ikke enkle svar. Kommunene har en nøkkelrolle, men de kan ikke ta hele ansvaret, sier Helge Eide.

— Hvordan ser du på muligheten for at kommunene frivillig bosetter så mange som 60.000 personer innen utgangen av 2017?

— Det er bolig og arbeid, som er flaskehalsen. Hvis dette ikke er løst, spiller det ingen rolle om det er frivillighet eller tvang.

— Jeg mener derfor spørsmålet om frivillighet eller tvang er en avsporing som ikke adresserer hovedutfordringen, sier Helge Eide.