— Frustrasjon og kjærlighet. Raseri og begeistring, sier Ravnedalen-aktuelle Daniel Romano når han skal forsøke å forklare hva den nye plata hans handler om. Albumet «Mosey» har fått tidvis meget gode anmeldelser i Norge. iTromsø kaller det for eksempel «et tidløst mesterverk av en visjonær artist» og triller en sekser.
«Mosey» er ikke bare tittelen på plata, men også et begrep som generelt blir brukt for å beskrive Romanos musikk.
- Dette begrepet, Romano, er litt vanskelig å oversette til norsk i en musikal kontekst. Kan du utdype hva det betyr?
— Det er en slags avslappethet. Jeg tok det i bruk for å slippe alle mulige slags utslitte merkelapper. Jeg vil ikke at musikken skal bli omtalt som americana, da må jeg forholde meg til å være en americana-artist. Og jeg vil i hvert fall ikke være en country-artist, det kan bety hva som helst i dag og er bare forvirrende, sier kanadieren på telefon til Fædrelandsvennen.
Original
Det ligger utvilsomt en «country-sound» i bunnen av Romanos musikk. På den nye plata bygges det imidlertid på med skranglete pop, strykere, blåsere, litt blues, litt psykedelia, kort sagt: you name it. Og han spiller det meste selv.
- Det er ikke lett i 2016 å gjøre noe som ikke er blitt gjort før, men det virker som det er en ambisjon for deg?
— Det virker umulig, men jeg tenker faktisk mye på det. Jeg tror alle artister ønsker å gjøre noe helt nytt. Men det blir vankeligere og vanskeligere etter hvert som all musikk blir så eksponert og tilgjengelig. Alt er fragmenter av noe som er gjort før, men sluttproduktet kan likevel være originalt. Det er det man må prøve på, sier 31-åringen, som dessuten forklarer variasjonen på sitt siste album slik:
— Jeg hadde ikke peiling på hvordan det ville låte da jeg begynte innspillingen. Dette var tekstdrevne sanger i starten. Vi spilte inn i tre forskjellige lokasjoner, hjemme hos meg, i Berlin, og i studio. Det ble tre helt forskjellige miljøer, helt forskjellige stemninger, og det var kanskje en årsak til at det ble såpass variert, sier artisten bookingsjef Jan Kenneth Transeth i flere måneder har omtalt som sommerens høydepunkt i Ravnedalen.
Lyttende
Konserten i Kristiansand avslutter en lang Europa-turné for Romano. Han sier publikum her ofte er mer lyttende enn over Atlanteren.
— De virker å være oppriktig interessert og de har respekt for musikken. Så har det vært et og annet sted hvor arrangørene har behandlet oss dårlig, men konsertene ble skikkelig bra likevel fordi hele bandet gikk på scenen i et slags kollektivt raseri. Vi er en enhet uansett, og det er en styrke for bandet. Så handler det naturligvis mye om publikum. Mennesker endrer et rom og jeg kanaliserer vibbene fra publikum.
- Søndag må du slåss mot EM-finalen i fotball. Det er en tøff konkurrent?
— Ja, EM har vært en utfordring de siste ukene. Vi får prøve å levere noe som er like spennende, sier Romano.