På palmesøndag kom Jesus ridende inn i Jerusalem på et esel. Han ble hyllet av hele folkemengden, som kalte ham Davids sønn og omtalte ham som profet — men noen dager senere ropte den samme folkemengden at han skulle korsfestes.
På få dager gikk Jesus fra å være folkets helt til å være foraktet av alle. Noen av de som så ham henge på korset, ristet på hodet og spottet ham, og gav kommentarer som: «Han er jo Israels konge, nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham», og «frels nå deg selv, hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset!». C.S. Lewis har illustrert det som så ut som det absolutte nederlaget og fornedringen av Jesus i bøkene om Narnia. Løven Aslan (som er bildet på Jesus) blir i fortellingen bundet av heksa Hvit og hennes medhjelpere. De legger Aslan på offersteinen, skamferer ham, spytter på ham og håner ham. Til slutt setter heksa Hvit kniven i kroppen hans og dreper ham.
Det som ser ut som det ultimate nederlag både i Bibelens lidelsesfortelling (og i fortellingen om Narnia), blir vendt til seier på 1. påskedag med oppstandelsen. For Jesus var ikke bare det lidende og fornedrede mennesket folket hadde sett på langfredag. Han var heller ikke den kongen folk hadde ønsket seg på palmesøndag, en konge som skulle befri folket fra den romerske okkupasjonsmakten. Men han var allikevel konge. Han var ren. Han var uskyldig, derfor kunne ikke døden holde på ham. Han var Gud, derfor kunne han stå opp fra de døde. Jesus var mer enn det menneskemengden så. Han var mer enn det disiplene hans så. Guds plan for å redde menneskene fulgte ikke menneskelig logikk, og sprengte den menneskelige fornuft.
I det kristne påskebudskap settes menneskeverdet i perspektiv. Alle mennesker har uendelig verdi for Gud, derfor døde Jesus for alle mennesker og for hvert enkelt menneske. Samtidig gjøres det klart at mennesket ikke er Gud — og at Jesus ikke kunne ha reddet menneskene dersom han selv bare var et menneske. I påskebudskapet ser vi både menneskets storhet og menneskets avmakt. Mennesket er ikke fullkomment, bare Gud er fullkommen. Mennesket får gjennom påskebudskapet tilbud om å motta Guds nåde.
Menneskeverdet er under press i dag. Vi bedømmer vår verdi etter antall «likes» på Facebook, etter utseende, vekt, alder. Vi setter noen mennesker på en pidestall, men de står også i fare for å bli kastet ned fra pidestallen. Da Susan Boyle deltok i programmet Britain's got talent i 2009, ble hun presentert som en arbeidsledig 47-åring. Dommerne og publikum rynket på nesen og himlet med øynene - helt til hun begynte å synge og det viste seg at hun hadde den vidunderligste stemme. Fra et minutt til et annet blir hun en helt annen person i alles øyne. Den stygge andungen forvandles til en svane.
Den stygge andungen forvandles til en svane.
Vi sier at alle mennesker er like mye verd, men vi rangerer mennesker etter hvor de kommer fra, om de er rike eller fattige, om de er nyttige. Den argentinske forfatteren Martin Caparros skriver i boka Sult at det finnes 12-1300 millioner mennesker som betraktes som fullstendig unyttige i det globale økonomiske systemet. Mer enn en milliard mennesker produserer ingen ting, og regnes derfor som ubrukelige. I Norge er det blitt tillatt å ta liv av et tvillingfoster dersom foreldrene kun ønsker seg ett barn i stedet for to. I flere land er det blitt tillatt med aktiv dødshjelp. På denne måten gjør mennesket seg til herre over liv og død, og tar dermed en plass som i den kristne tro hører Gud til.
Menneskeverdet er også under press på grunn av alle flyktningene som kommer til Europa og til Norge. Plutselig møter vi mennesker som har mistet alt, som flykter fra krig, fra vanstyre, fra forfølgelse. Hvordan kan vi fastholde at alle disse menneskene har samme verdi som rike nordmenn eller europeere? Klarer vi å fastholde troen på enkeltmenneskers unike verdi i krisetider, eller må menneskeverdet vike når velferdsgodene trues?
Klarer vi å fastholde troen på enkeltmenneskers unike verdi i krisetider?
En av de viktigste verdiene som kristendommen har gitt til vår verden, er at alle mennesker har lik verdi for Gud. Kristendommen tilhører ingen nasjon, ingen folkegruppe, intet kirkesamfunn alene. Samtidig tilhører kristendommen alle nasjoner, folkegrupper og kirkesamfunn. Gud er ikke norsk, ikke europeisk, ikke vestlig. Gud er heller ikke afrikansk, amerikansk eller asiatisk. Samtidig er Gud blitt inkarnert i alle land og kulturer gjennom at Gud ble menneske. Det kristne budskapet er ikke en abstrakt ide om en Gud langt der borte, men en konkret historisk hendelse. Gud blir menneske i Jesus, han fødes inn i en familie, han deler menneskenes livsvilkår.
Jesus møtte mennesker som i samtidens øyne hadde lav verdi, med stor respekt. Han omga seg med folk som andre ikke ville være sammen med, som prostituerte, tollere og det Bibelen med en sekkebetegnelse kaller syndere. De første som møtte Jesus etter oppstandelsen og fortalte dette til andre var kvinner, et tegn på at forkynnelsen av det kristne budskapet ikke var forbeholdt menn.
Når vi i påsken følger en av verdens mest fantastiske fortellinger fra hosiannaropene på palmesøndag, gjennom lidelsen på langfredag til oppstandelsens lys og glede på første påskedag, kan vi få lov til å glede oss over budskapet om at Gud ble menneske for å redde menneskeheten. Vi kan ta inn over oss tanken om vår egen verdi, men også at våre medmennesker er like mye verd som oss. Slik utfordres vi av påskebudskapet til å handle i tråd med den sentrale verdi i kristendommen: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og forstand, og din neste som deg selv.
Ingen er bare det du ser - det gjelder både deg selv og alle andre.