84 drept. 50 skadet. Noen kritisk. Franskmenn. Utlendinger. Unge. Gamle. Midt i feiringen av den franske nasjonaldagen. Hvor alle samler seg om frihet, likhet og brorskap.

Promenade des Anglais. Gaten er et ikon. En paradegate. Verdensberømt og vakker. I det mange kaller verdens feriehovedstad. En by mange av oss har vært i, mange ganger. Som vi kjenner barene og butikkene til, maten til, som vi kjenner lukten av, med et hav vi har badet i.

På en strand med rullestein hvor vi har spist is. Nytt livet. Solbleket og glitrende ved det asurblå Middelhavet som ligger der og kaster sine bølger over strendene til Europas sørkant. Den kanten som grenser til andre kontinenter, kanten mot mørkere land og middelalderske kriger.

Les også:

Nå — nå hører vi lyden og ser filmen av løpende mennesker. Angst og panikk i vakre, elegante Nice. Mørke inntok plutselig lyset. Vi hører skuddene, dødspanikken. Vi hører gassen til en lastebil og vi hører mennesker blir trampet i hjel. Vi hører en nordmann fortelle om folk som bærer barn, som bærer gamle, som løfter folk ut av rullestoler og løper videre.

Foreldre som med blank angst i øynene ser etter barna sine. Nordmannen på ferie forteller at han ser en sjokkskadet mor holde hånden til sin lille gutt. Hun holder hånden hans hardt. Men det er ikke lenger liv i gutten.

Dette er terror. Terror på sitt mørkeste. Terroren for feiginger.

For en ondskap. Å kjøre en slik lastebil inn i en nasjonaldagsfeiring vitner om en vilje til å drepe som er så brutal at det ikke er til å fatte. Viljen varer i 1,8 kilometer. Den rekker over 84 liv, så langt. Flere barn. Dette er terror. Terror på sitt mørkeste. Terroren for feiginger.

Terror er for feiginger fordi det er så lett. Og så brutalt. IS er svekket, det hører vi stadige rapporter om, selv om eksperter uttaler seg forsiktig. Men en gal mann, en liten gjeng, kan likevel klare å skape så mye ondskap at de med letthet, eller nitten tonn, kan skrive seg inn i historiebøkene. En småkriminell, deprimert galning, som vil gi livet sitt den aller mørkeste mening.

I en artikkel fra skriftet til Al Qaidas Inspire fra 2010, foreslås dette som en mulig fremgangsmåte i terrorangrep. Artikkelforfatteren mener at metoden er spesielt egnet for gjerningsmenn som opererer alene og foreslår til og med Frankrike som et mulig mål. Sikt på de mest folketette plassene, oppfordres det. Og metoden er ikke ukjent. Lastebiler har vært på ville veier før, i USA og i Israel for eksempel.

Les også:

Nå har Frankrike vært offer for flere terrorangrep, og det diskuteres hvorfor. Terroren har mange mål, mange årsaker, det handler om religion, men også økonomi og politikk. Jihadister kan gro godt i stater som sliter med ledighet, fattigdom, parallellsamfunn og fremmedgjorthet. Som man i noen byer kan se i nettopp Frankrike og Belgia.

Dessuten er Frankrike det ypperste eksemplet på vestlige verdier, med sin tidlige frihetsrevolusjon, sin likhetstenking og sin sekulære stat.

Som religiøse ekstremister hater. Som vi andre elsker.

Soldater sikrer området etter angrepet i Nice. Foto: Eric Gaillard / Reuters / NTB scanpix

Frankrike og Belgia, de to gamle kolonimaktene, har store innvandrerbefolkninger og er de europeiske land som har hatt flest fremmedkrigere. I Frankrike sa sikkerhetspolitisjefen for kort tid siden at man trodde Frankrike huset omlag 4000 ekstreme islamister. Man hadde kontroll på 2000 av dem, og 500 av dem har vært i Syria og utgjør den største trusselen.Men det er her terroren slår inn, med sin uforutsigbarhet som det er umulig å alltid forsvare seg helt mot for frie, åpne samfunn. For fransk politi visste om denne småkriminelle 31-åringen, Mohamed Labouaiej Bouhlel. Men fransk-tuniseren ble aldri vurdert som er sikkerhetsrisiko.

Vi vet ennå ikke hva slags tilknytning han har til terrororganisasjoner. Men vi vet hvem som oppfordrer mistilpass ungdom med muslimsk bakgrunn til terror.

Tettere EU-samarbeid, deling av etterretningsinformasjon, utbygde sikkerhetstjenester, sterkere grensekontroller, enda mer internasjonalt politisamarbeid og tettere politisk dialog.

Det gode vil vinne. Det gode er det beste.

Vi kan svare på terror. Vi kan også svare med det terroren hater mest — en stadig mer human, fri og sterk sivilisasjon. Like rettigheter, utdanning, god integrering, muligheter for arbeid. Åpenhet. Det gode vil vinne. Det gode er det beste.

Det er natt i Nice nå. Men det blir morgen igjen. Og vi må alle fortsette å feriere i denne franske skjønnheten. Vi skal igjen flanere på Promenade des Anglais. En slik gate skal ikke en nitten tonn tung lastebil få kjøre i hjel.