Planen tar en del nye grep, og setter seksuell helse inn i et livsløpsperspektiv, der seksualitet blir betraktet som en positiv faktor i forhold til livskvalitet og helse generelt. Den tradisjonelle tilnærmingen har vært å forebygge negative konsekvenser av seksuell aktivitet. Det er selvfølgelig fremdeles en målsetting å forebygge disse, men det er en økende erkjennelse, som kommer til uttrykk i forslaget fra Helsedirektoratet, om at mer kunnskap om seksualitet, positive holdninger, ivaretakelse av seksuelle rettigheter og ivaretakelse av seksuelle problemer innenfor helsevesenet, bidrar til å øke bevissthet omkring positiv seksuell adferd, bedre seksuell livskvalitet og færre negative konsekvenser av seksuell adferd. Det er erfaring for at kunnskap om seksualitet bidrar til senere samleiedebut, øket prevensjonsbruk og lavere frekvens av seksuelt overførbare infeksjoner.
Forslaget som nå er oversendt innebærer positive forslag på mange områder. Seksualitet må få en større plass i grunnutdanningene for alle relevante yrkesgrupper. Planen foreslår at seksualitet får sin plass i læreplaner, i kommunenes tilrettelegging av helsetilbud for alle sine innbyggere, med særlig oppmerksomhet på grupper som lett blir usynliggjort: funksjonshemmede, innvandrere og lhbt-befolkningen. I tillegg peker forslaget på nødvendigheten av å inkludere seksualitet i behandlingsplaner innen spesialisthelsetjenesten, både for å forebygge utvikling av seksuelle problemer som resultat av sykdom og behandling av disse, og kunne gi rådgivning og behandling til personer som har utviklet seksuelle problemer. Seksualitet hos eldre har vært et tabuområde innen et tabuområde, og det er prisverdig at forslaget trekker frem behov for rådgivning og behandling i forhold til eldre.
**For å se hele forslaget, må en bestille innsyn til planen,** som er [Helsedirektoratets](https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=16365005,) faglige anbefaling
. Den strategien som fremmes senere i år, vil sannsynligvis se noe annerledes ut enn det som nå foreligger.
Det er svært prisverdig at dette arbeidet er satt i verk. I mange parforhold er det store uoverensstemmelser angående hvor ofte en skal ha sex, dette rommer en mengde andre problemer: Overgrep i parforholdet, taushet, konflikter, skilsmisser, fysiske symptomer, søvnproblemer, depresjon o.a. Dette er problemer som det foreligger lite vitenskapelige data på. Forslaget peker derfor på nødvendigheten av å tilveiebringe kunnskap om dette.
Et annet stort problem som forslaget ikke behandler, er konsekvenser av traumer etter seksuelle overgrep. Dette blir i dag til en viss grad ivaretatt av helsevesenet, det som mangler, er hjelp til å etablere seksualitet på egne premisser etter at traumene er bearbeidet. Mange som har opplevd traumer, har bare opplevd seksualitet som overgripende og mangler en opplevelse av egne seksuelle behov og seksuelt samspill basert på respekt for grenser. Andre har hatt en fungerende egen seksualitet, men har opplevd at denne har blitt invadert, med konsekvenser for selvbilde, tillit til andre mennesker, og psykisk helse generelt. For mange hindrer følelse av skam og skyld en i å snakke med andre om sine opplevelser. Erfaring er at sexologisk rådgivning og terapi kan ha positiv effekt i forhold til både seksuell funksjon, psykisk helse og generell livskvalitet.
**Et overordnet mål for seksuell helse, er ansvarlig og trygg seksuell adferd** , som innebærer respekt for egnes og andres følelsesmessige behov, personlige integritet og trygghet. Norge er et land der det er mulig å arbeide for disse målene, vi har mulighet til å gå foran og vise hva god seksuell helse er og hvordan det er mulig å oppfylle de målsetninger som ligger til grunn for denne. Likevel er det noen store og viktige hindringer. Seksualitet er et tema som det er vanskelig for politikere å ta tak i: Mange vil føle seg mistenkeliggjort: ”Hva er det med deg som er interessert i dette?”. Norsk Forening for Klinisk Sexologi ble etablert i 1982, etter at WHO i 1975 hadde uttalt at alle land bør utdanne helsepersonell i forhold til seksualitet. Med det generelt seksualpositive klima som var, er det underlig at seksualitet fremdeles ikke har blitt en del av pensum i profesjonsutdanningene. Det har hele tiden vært små steg framover. Større åpenhet i forhold til seksualitet, og større trygghet i forhold til å snakke om seksualitet er viktig.
Forslaget fra Helsedirektoratet gir mulighet for et stort fremskritt i forhold til seksuell helse i Norge, og Norge vil kunne være et foregangsland internasjonalt som kan gi viktige erfaringer for land som har mindre ressurser enn oss i forhold til å gjøre en innsats på dette området.
La oss nå håpe — og gjøre en innsats for - at forslaget ikke støver bort i en skuff, men gir et reelt grunnlag for praktisk arbeid i årene som kommer!