KRISTIANSAND: — Det viktigste er at de klarer å få til et stupetårn, men jeg har et ønske om at de får til noe som er vakkert og uttrykksfullt, sier sivilarkitekt Jan Egil Løvdahl til Fædrelandsvennen.
Det var i 2009 at parkvesenet første gang presenterte stupeanlegget designet av den anerkjente arkitekten.
Inkludert utbedring av brygga, estimerte de kostnaden til 4,5 millioner kroner, noe som utløste en viss vannskrekk i etaten. Sponsorer ble etterlyst, men det hele rant ut i sanden ved den populære badeplassen på Lund.
Frykter for sikkerheten
Senest i fjor, i forbindelse med oppgradering av bryggeanlegget, ble det sagt at man ønsket en enkel stupeanordning på plass før sommeren. Men den så heller aldri dagens lys.
Omtrent samtidig dro parkvesenet på befaring til Flekkefjord. I august innviet byens ordfører stupetårnet som ligner litt på det som sto i Bertes fra 1950— til 1970-tallet. Prislappen var på 1,3 millioner, og den lokale sparebanken tok regningen.
Kristiansand har vurdert samme løsning, men flere innvendinger har kommet til overflaten. For eksempel at folk kan hoppe i hodet på hverandre:
— Skal vi ha opp et stupetårn er kanskje ikke Flekkefjord-modellen best på sikkerhet. Det er mange avsatser og alle går ut i samme retning, forklarer driftssjef Kurt Tange Jensen i parkvesenet.
Lager risikoanalyseEn mulig sponsor har stilt seg kritisk til et slikt stupetårn, nettopp begrunnet med faren for ulykker.
Dermed hentes arkitektens ideer fram igjen. Mandag var saken tema på ledermøtet i kommunen, og man ble enige om at en risikoanalyse er første steg på veien mot realisering.
Dernest vil trolig finansiering bli vurdert ved budsjettbehandlingen til høsten.— Vi ser at denne installasjonen har flere fordeler, blant annet med tanke på sikkerhet og tilgjengelighet, påpeker driftssjefen.
Anlegget har avsatser på både én, tre, fem, sju og en halv og ti meter. Femmeteren blir i forlengelse av en universelt utformet turvei fra baksiden, slik at også rullestolbrukere kan oppleve luftige svev.
— Det er kunstI tillegg er den altså tenkt å være et landemerke. Arkitekten har lagt ned både «kjærlighet og entusiasme» i utformingen, som han sier.
— Jeg har bilde av den rett foran meg på kontorpulten. Når folk går forbi, stanser de opp og sier «oi», sier Jan Egil Løvdahl, og fortsetter: - Jeg har forsøkt å lage en skulptur i landskapsrommet, en eksplisitt historie du ikke har sett maken til, som skal være til berikelse.
Etter at det gamle stupetårnet ble revet tidlig på 1970-tallet, har badeplassen aldri blitt det samme.
En av dem som savner stupetårnet er Grete Kvelland Skaara, gruppeleder for KrF i bystyret og veteran i by- og miljøutvalget.
— Fire millioner er mye penger for kommunen. Samtidig er dette noe som skal bli stående for lang tid fremover, i et område som vil bli brukt av stadig flere, sier Skaara, som håper sponsorer melder seg slik at stupeattraksjonen kan bli virkelighet: - Jeg har ikke sett stålkonstruksjonen i Flekkefjord. Men Løvdahls installasjon hadde jeg veldig sans for. Det er kunst, og antakelig mye mer tiltalende å se på.
Vilde fant båttyven sovende i snekka
Badebrygga ferdig - hva med stupetårnet?
Her rives stupetårnet