Prosjektleder for Ærlig talt-kampanjen, Halvor Byfuglien i Antidoping Norge, mener dopingproblemet i det norske samfunnet er større enn mange er klar over.
– Vi får stadig bekymringsmeldinger fra politiet, pårørende og helsepersonell om doping, noe som tyder på at dette er et større problem enn mange er klar over. Jeg vet ikke nødvendigvis om problemet er mer utbredt enn tidligere, men det er i hvert fall i mye større grad i ferd med å komme til overflaten, sier Byfuglien.
Sammen med Helsedirektoratet har Antidoping Norge de siste årene jobbet med å utvikle såkalte «regionale kunnskapsnettverk». Disse består av yrkesgrupper som jobber med risikoutsatt ungdom.
– Tilbakemeldingene peker tydelig på en økt bekymring og mangel på kunnskap om problematikken, sier han.
- Jeg gikk til sjefen, la kokainposene på bordet og sa: «Her er problemet mitt»
— Forbudet er viktig
Siden 1. juli 2013 har kjøp, besittelse og bruk av doping vært forbudt i henhold til legemiddelloven. Før den tid var det bare forbudt å importere, produsere og selge dopingmidler til ikke-medisinsk bruk i Norge. Nå kan kjøp, besittelse og bruk av dopingmidler staffes på samme måte som besittelse og bruk av narkotika.
Byfuglien er glad for at Norge omsider fikk et forbud som også gjelder bruk av dopingmidler.
— Lovforbudet har hjulpet veldig, og bidratt til at stadig flere bryr seg. Engasjementet rundt dopingproblematikken blir stadig større, mener han.
Morten Heierdal er enig.
— Jeg er veldig positiv til forbudet. Nettopp det at dopingbruk ikke var forbudt var ett av argumentene selgerne brukte overfor meg som tenåring. Det var også et argument jeg brukte flere ganger overfor mine egne foreldre. Jeg tror lista ligger høyere for potensielle, nye brukere nå, sier 32-åringen.