BALANSE: Hvor mye skal du bry deg med andres barn? Foreldrepanelet mener det er balanse. En balanse mellom det å bry seg, og det å få mulighet til å utforske og vokse opp uten at foreldre får vite alt. Det er normalt og sunt å være utprøvende i ungdomstiden. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Du oppdager at nabobarnet stjeler i butikken. Det går rykter om at din datters venninne var stupfull på fest. Hvor mye skal vi foreldre bry oss med andres barn?

— Jeg tror det er lurt å spørre seg selv om en selv ville visst, hvis det var ens eget barn.

Det mener trebarnsmor Cheryl Macdonald.

Innimellom kommer foreldre opp i situasjoner som er vanskelige å håndtere.

Roy Wiken er til dels enig med Macdonald, for han opplever at det ikke finnes noe fasitsvar.

— Det er kanskje ingen krise om et barn under 18 år smaker alkohol, men det kommer an på situasjonen. Det er større grunn til å si ifra om det er noe som er gjentagende og kanskje i ferd med å utvikle seg til et problem for den det gjelder, sier han.

  • Møt moren som synes barn har det best med frie tøyler og færrest mulig regler. - Barn bør få

, det må være greit at venner knuffer og kaller hverandre dust og dumming, sier Marte Frimand-Anda

Ubehagelig, men riktig

Lill Skoglund er mor til tre. Hun ble en gang oppringt fordi sønnen hennes hadde gjort noe han ikke fikk lov til; han hadde dratt på butikken og kjøpt godteri på en hverdag.

— Det er hverken alvorlig eller ulovlig, men likevel synes jeg det var ok at naboen ringte meg. I utgangspunktet er jeg for åpenhet, sier hun og fortsetter:

— Men samtidig er det kjipt å få den telefonen, for man vil jo helst ha veloppdragne barn som oppfører seg skikkelig.

INVOLVERING: Foreldrepanelet diskuterer i hvilken grad man skal ta på seg rollen som «nabokjerring». Spør deg selv om du ville visst, hvis det gjaldt ditt barn. Det er en pekepinn på om du bør si ifra, mener de. Fra venstre: Cheryl Macdonald, Roy Wiken, Lill Skoglund og Helle Ingeborg Mellingen. Foto: Børre Eskedahl

Macdonald mener at dersom man skal si fra, må man være veldig bevisst måten man gjør det på. Særlig hvis man ikke vet om det man har hørt, faktisk stemmer.

Jeg anbefaler sterkt å danne et foreldrenettverk. Hans Martin Skovly, forebyggende koordinator i Agder politidistrikt

— Det er utrolig viktig. Hvis jeg mente det var viktig å gå videre med noe, men samtidig var usikker på om det faktisk stemte, ville jeg vært veldig ydmyk. Jeg hadde kanskje sagt at «jeg har bare hørt og vet ikke om det stemmer, men jeg tenker du vil vite om det….», foreslår hun.

Hun peker samtidig på at det er viktig å være åpen for at det kanskje ikke alltid er samsvar mellom det man selv mener er galt, og det andre foreldre måtte mene. For foreldre har som kjent forskjellige regler og grenser.

Tiden vi lever i sett med et 85 år gammelt blikk:

Bli kjent med foreldrene

Skoglund tror det er enklere å både si ifra og vurdere om man skal gjøre det – når man kjenner foreldrene. Derfor synes hun det er viktig å gjøre en innsats for å bli kjent med foreldrene til barnas venner.

Hans Martin Skovly, forebyggende koordinator i Agder politidistrikt, bekrefter at det er en svært god idé å bli kjent med de andre voksne.

— Spesielt i overgangen til ungdomsskolen begynner det å skje ting. De unge blir nysgjerrig på å utforske nye ting, og det skjer samtidig med at de kommer i nye klasser. Da er det gjerne mange foreldre som ikke kjenner hverandre fra før, og jeg anbefaler sterkt å danne et foreldrenettverk, sier han.

RÅD FRA POLITIET: Dann foreldrenettverk og bli enig om at det er viktig å ta kontakt med andre foreldre hvis dere er bekymret for noe. Bli kjent med foreldrene til dine barns venner. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Det handler blant annet om å bli enige med de andre foreldre om at det er bra å ta en telefon hvis man er bekymret. — For hvis foreldrene har snakket om dette på forhånd, er det mye lettere å ta telefonen når det først gjelder, fortsetter han.

Akkurat det har trebarnsmor Skoglund erfart. For da hun fikk vite at sønnen hennes hadde kastet en sko på ei i klassen, ringte Skoglund jentas foreldre og ba om unnskyldning. Senere var det en ny episode med samme jenta, og da ringte jentas mor for å gi beskjed.

— Det hadde hun kanskje ikke gjort hvis vi ikke allerede hadde opparbeidet er relasjon. Nå var dette en bagatell, men det kunne jo vært mer alvorlige ting som var enda viktigere å ta opp. Og det er nok lettere hvis du kjenner foreldrene.

Trenger ikke vite alt

Samtidig mener flere i foreldrepanelet at det er en balanse. En balanse mellom det å bry seg, og det å få mulighet til å utforske og vokse opp uten at foreldre får vite alt. Det er normalt og sunt å være utprøvende i ungdomstiden.

— Jeg tror at foreldre hverken ønsker eller trenger å vite absolutt alt barna foretar seg, sier tobarnsfar Wiken.

- Men alvorlighetsgraden har mye å si. Og utgangspunktet for å si fra er ikke for å sladre, men for at den unge skal få hjelp til å stoppe med eller komme ut av trøbbel, fortsetter han.

Signal om hjelp

Wiken tror at dersom den unge betror seg til foreldrene, kan det gjerne være fordi han eller hun ønsker hjelp til å løse en situasjon.

— Det kan være underliggende at barnet er usikker på hvordan situasjonen bør håndteres, så det kan være et signal om at det trenger hjelp.

Foreldre diskuterer:

Men han ville aldri løftet telefonrøret umiddelbart og gått videre med det, dersom barnet ba ham om å la være.

— Nei, det er et tillitsbrudd, og jeg hadde nok forsøkt å få i gang en dialog. Kanskje jeg kunne tilbudt meg å ta opp en vanskelig ting direkte med venninnens foreldre, så hun slapp det selv?, undres Wiken.

GRIPE INN ELLER EI? - Dersom barnet betror seg til foreldrene, kan det gjerne være fordi han eller hun ønsker hjelp til å løse en situasjon, mener tobarnsfar Roy Wiken.Men han ville aldri løftet telefonrøret umiddelbart og gått videre med det, dersom barnet ba ham om å la være. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Politiet råder foreldre til å gå i dialog med barnet dersom det oppstår en situasjon som virker fastlåst. Konsekvensene ved at man ikke går videre med alvorlige ting kan være fatale, og det er det viktig at den unge forstår, mener Skovly.— Vi vet at unge som blir utsatt for overgrep kan få alvorlige problemer siden, og derfor er det viktig å ta tak i det raskt. Selv om den unge har lovet «ikke å sladre» er det viktig å forklare at man ikke bare kan stå og se på, sier han.

Når man helst vil lukke øynene

Men så hender det at en som voksen kommer opp i en situasjon hvor det er fristende å lukke øynene for å slippe å håndtere det ubehagelig . Hvis du for eksempel oppdager at barnets venn stjeler på butikken.

— Oj, tja … Jeg tror jeg hadde fortalt vedkommende at jeg hadde sett det som skjedde, og så gitt den unge anledning til å ordne opp. Alle kan gjøre feil, så jeg hadde kanskje ikke meldt fra etter første gang, men gjort det tydelig for barnet at «hvis jeg ser eller bare hører at du gjør noe slikt igjen, går jeg videre med det», sier Macdonald.

Wiken sier han ville forsøkt å stoppe situasjonen, hvis det hadde vært mulig.

— Men hvordan jeg hadde tatt det videre kommer an på relasjonen min til barnet, sier han.

— I en ideell verden er det fint å ha god og tett dialog, men samtidig vet man jo at det er vanskelig, skyter Skoglund inn.

- For det er hverken gøy å være den som sier fra, eller den som får telefonen om at barnet har trøblet. Det pirker jo borti noe ubehagelig og man skjønner en har en jobb å gjøre med oppdragelsen, sier hun.

oppvekst10.JPG

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst. Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Les mer fra familie og oppvekst: