I 80 kilometer i timen kjører den nye, store SUV-en til Volvo av veien og fortsetter ned i grøfta. Der treffer den en kant, som slynger den nesten to tonn tunge bilen til værs mens deler flyr i alle retninger. Bilen lander tungt, før den stopper i en jordvoll.
Ulykken er et faktum, men denne gangen skjer det i kontrollerte former. Menneskene i bilen er dukker, fulle av sensorer og elektronikk som lagrer alt som skjer.
I denne testen er det forsetene Volvos sikkerhetseksperter er mest opptatt av.
— Må bli standardutstyr
Kollisjonstestene gir uvurderlig informasjon som brukes til å analysere hvor sikker en bil er når det går galt. Men for å redusere antall dødsfall og skader jobbes det nå minst like hardt med systemer for å hindre at ulykkene i det hele tatt inntreffer.— De sikkerhetsmessige kvantesprangene ligger bak oss. Fremover vil vi se mindre steg. Nå handler det om å hindre ulykkene i å skje, sier professor Lotta Jakobsson, Senior Technical Safety Specialist hos Volvo i Göteborg.
Elektronikk blir stadig viktigere i kampen for å redusere ulykker.
- Det er viktig at slikt utstyr blir standard i alle biler for at det skal få størst mulig effekt, sier Jakobsson.
Utstyret hun tenker på er blant annet autobrems, vinglevarsler, blindsonevarsler og trøtthetsvarsler. Assistentsystemer som i dag tilbys på en rekke biler, og som må være på plass for at en bil i dag skal få toppscore i kollisjonstestene fra EuroNCAP.
Elektronikken fungerer
For elektronikk hjelper. Tall fra Mercedes-Benz viser at antall B-klasser som er involvert i påkjørsler bakfra er redusert med 14 prosent i Tyskland, etter at modellen ble utstyrt med Collision Prevention Assist. Systemet advarer føreren ved hjelp av varsellys og lydsignaler om at man er i ferd med å kjøre inn i bilen foran.Ifølge Mercedes-Benz kunne antallet av påkjørsler bakfra vært redusert med 20 prosent dersom alle biler i Tyskland hadde et tilsvarende system.
Tall fra Insurance Institute for Highway Safety (IIHS) viser at antiskrenssystemer (ESP) reduserer faren for fatale kollisjoner med 43 prosent, og fatale utforkjøringer med mellom 77 og 80 prosent.
Færre omkommer
Ulf Björnstig er lege og professor ved universitetet i Umeå. Siden 1985 har han forsket på trafikkulykker og skader i forbindelse med ulykker.— Siden 1995 er de alvorligste skadene blitt redusert med to tredeler, og antall dødsfall er halvert i Sverige. Dette selv om trafikken har økt, sier han.
Den forbedrede sikkerheten i moderne biler får mye av æren for utviklingen går i riktig retning.
- Det man omkommer av, er hodeskader og skader i brystregionen. Her har blant annet kollisjonsputer og beltestrammere sørget for at skadene blir mindre alvorlige, sier Björnstig.
Men med ny teknologi kommer det også nye utfordringer.
— Spesielt eldre har en skjør beinstruktur, og i denne gruppen ser vi en økning i antall skader i brystregionen. Problemet er at kraften i moderne beltestrammere er så stor, sier Björnstig.
Liten, viktig metallbit
Den nye Volvo-en har stoppet mot en jordvoll. Kollisjonstesten er over, det er tid for analyse. Ett nytt sete med ny teknologi har blitt testet ut. Målet er å redusere antall ryggskader som ofte oppstår når en bil kjører av veien.
En liten metallplate i forsetene gjør at sitteputen fungerer som en deformasjonssone. Samtidig skjønner elektronikken i bilen at en utforkjøring er uunngåelig. Dermed strammes sikkerhetsbeltet for å holde fører og passasjerer på plass i setet. Når bilen lander, presses den lille metallplaten sammen.
Sammenlignet med biler med konvensjonelle seter synker belastningene på ryggen med rundt 30 prosent – alt på grunn av metallbiten som deformeres.
Det kan kanskje utgjøre forskjellen på om du kan gå eller må bæres fra ulykkesstedet.
Milepæler i sikkerhet:
1861: Fartsgrenser
1898: Lys
1903: Vindusvisker
1921: Hydrauliske bremser
1952: Deformasjonssoner
1955: Skivebremser
1959: Trepunkts belte
1966: Blokkeringsfrie bremser (ABS-bremser)
1973: Beskyttelse ved sidekollisjoner
1981: Kollisjonspute
1995: ESP
1998: Brake Assist
2004: Blindsoneassistent
2006: Kollisjonsvarsling
2015: Seter med deformasjonssoner
LES MER: