Vegard Forren fikk det meste av rosen etter scoringen som ga 1-0 mot Bulgaria, og Jo Inge Berget ble hyllet for sine to bidrag som ga 2-0 mot Kroatia. Men den viktigste årsaken til at Norge kan bli å finne i neste sommers EM-sluttspill, henger sammen med en radikal bedring av forsvarsspillet.

Bergens Tidendes sportskommentator Tore Strand.

Høgmos menn slapp lenge inn mer enn to mål i snitt, og lekkasjene i de bakre rekker var ekstra ille da Kroatia slo Norge 5-1 i mars. På de fire landskampene som er spilt etter det, har Norge holdt nullen. Av den grunn skjønner jeg ikke hvorfor Rune Almenning Jarstein er blitt et tema de siste dagene.At han står i mål for sin klubb Hertha Berlin om dagen er hyggelig, og på sikt er det ikke gunstig at førstevalget Ørjan Håskjold Nyland sitter på benken i sin klubb Ingolstadt. At Nyland skal stå i mål mot Malta, kan det umulig herske noen tvil om. Du setter ikke ut en keeper som har holdt nullen i 360 minutter!

Den defensive fremgangen henger mye sammen med at Norge har funnet et midtstopperpar som endelig ser ut til å fungere sammen. Per-Mathias Høgmo har forsøkt en rekke kombinasjoner, men først etter at Even Hovland kom inn som makker til Vegard Forren, ble det en merkbar bedring.

I motsetning til Håvard Nordtveit som har vært Forrens makker ved noen anledninger, spiller Hovland også stopper på klubblaget. Det er en fordel.

Rune Jarstein, André Hansen og Ørjan Nyland er de tre keeperne i Norges landslagstropp. Foto: NTB SCANPIX/Morten Antonsen

Spilletid er et nøkkelord for at Norge er blitt tryggere defensivt. Høyreback Omar Elabdellaoui har etablert seg i Olympiakos, og Tom Høgli har bra med matcherfaring fra FC København. Nå er Høgli ute med skade, men om det blir Haitam Alesaami eller Jonas Svensson som spiller i stedet, så får Norge en venstreback som spiller fast på sitt klubblag.Det at Rosenborg og Molde i høst har fått verdifull erfaring fra spill i europaligaen, har også hatt en positiv effekt. Det betyr at Norge stiller et lag mot Malta og Italia der alle spiller fast for sine klubblag om dagen. Ett år tilbake i tid var det kun tre, fire spillere som ukentlig spilte fotball på høyt internasjonalt nivå.

På samme måte som Brann har funnet en defensiv trygghet som har vært grunnlaget for fremgangen, er det mye av det samme som har skjedd med Norge. Per-Mathias Høgmo skjønte at noe måtte gjøres etter 1-5 mot Kroatia, og den største forskjellen er så enkel som at Norge har spilt med mindre risiko i de bakre rekker.

Nå ryddes det i langt større grad unna, og selv en estetiker som Høgmo har sett effekten av en litt enklere spillestil. Dessuten har han truffet med en del spillervalg. Kanskje var det skader og tilfeldigheter som bidro til noen av valgene, men uansett har bidragene fra Jo Inge Berget, Markus Henriksen og Alexander Søderlund sørget for at Norge snudde EM-skepsis til optimisme etter seirene mot Bulgaria og Kroatia.

Så får heller Høgmo, som lenge snakket høyt om utvikling og det å styre kamper, svelge at noen av oss har sammenlignet midlene, som ga Norge seks poeng på fire dager, med dem som ga suksess under Egil Olsen på 90-tallet. For i tillegg til en mer stødig defensiv, var løpskraft og duellstyrke også avgjørende for fremgangen.

Da betyr det mindre at en spiller som Alexander Søderlund ikke har den internasjonale klasse som gjør at han scorer jevnlig for Norge. At Norge stiller med en spiss mot Malta som ikke har mål i protokollen på sine 21 første landskamper, er i den store sammenheng uvesentlig. Så lenge Norge vinner.

For mot Bulgaria og Kroatia bidro Søderlund med sin robusthet og jagende stil, til at andre spillere slapp bedre til. Det beste eksemplet på det er de to scoringene Jo Inge Berget signerte mot kroatene. Berget er en annen spiller som har hevet Norge med sin enorme løpsstyrke, og det gjorde også Markus Henriksen, selv om sistnevnte ikke briljerte i de to oppgjørene.

Jeg antar at Høgmo gjør så få endringer som mulig fra det laget som slo Kroatia 2-0. Derfor bør Joshua King starte på benken. Spill i Premier League er selvfølgelig et kvalitetsstempel, men her handler det om å komponere et lag, og da bør Søderlund belønnes for den jobben han har gjort i de to siste kampene. Fotball handler om relasjoner, og for Norge er det viktig å finne en ellever som er mest mulig lik fra kamp til kamp.

Det spilles aldri en landskamp om dagen uten at navnet til Martin Ødegaard blir nevnt. For meg burde stortalentet heller spilt U-landskamp, for med det spinkle kampgrunnlaget han har er det ingen grunn til å la ham få en vesentlig rolle mot Malta.

Jeg hører noen snakke om at han kan bli en boksåpner hvis Norge trenger scoring mot Malta et stykke ut i kampen. Det kan skje, men for Norge handler det mest om å tilnærme seg kampen som om det er en likeverdig motstander vi møter.

Husk at Italia på hjemmebane slet tungt mot Malta, og kun en scoring signert Graziano Pellè i det 69. minutt skilte de to lagene. Det i en kamp der Italia måtte vise frem sitt ypperste både av finesse og fysikk for å sikre seg de tre poengene.

Det kan godt være Norge får en tidlig scoring og vinner med to, tre mål mot Malta. Det finnes imidlertid ingen garanti i fotball. Men utgangspunktet er gunstig så lenge det defensive fungerer. Kan Norge finne den tryggheten som har preget laget forsvarsmessig i de fire siste oppgjørene, også i de to neste, legges grunnlaget for at et EM-sluttspill med norsk deltakelse endelig kan bli en realitet igjen.

Resten handler om å finne den råskapen som ga fotballnasjonen Norge et etterlengtet løft.

De neste dagene står EM-deltagelse på spill! Kort ned ventetiden med disse sakene:

Norges nye landslagsback: — Å være «cocky» har aldri funka for meg, jeg har det ikke i meg.

En norsk gladnyhet og sju andre ting å se opp for denne landslagshelgen.

Bertil Valderhaug kommenterer: Ut med Messi og Ronaldo - nå er det godt nok å være norsk igjen.