– Jeg tror ikke riksrettssaken vil ha noe å si for presidentvalget. Men har Trump fått en ripe i lakken? Ja, det tenker jeg han har fått, sier professor i statsvitenskap Torbjørn Lindstrøm Knutsen ved NTNU til NTB.

Førsteamanuensis Alf Tomas Tønnessen ved Universitetet i Agder er mer usikker på om riksrettssaken vil kunne brukes som politisk kapital. Han tør heller ikke spå om det er Trump eller demokratene som har mest å hente på å gjøre den til tema.

– Her er det stor uenighet. Det er lenge til valget, men mange er opprørt over at republikanerne nektet å kalle inn vitner, sier Tønnessen.

Han mener at Demokratene kan komme til å argumentere for at riksrettssaken viser at republikanerne i Senatet må byttes ut fordi de ikke har greid å balansere makten, slik den amerikanske grunnloven krever.

Fryktet nederlag

Da demokratene i Representantenes hus besluttet å starte riksrettsprosessen mot Trump i høst, manglet det ikke på advarsler. Mange spådde at demokratene kom til å gå tapende ut ettersom det lå kortene at Trump ville bli frikjent av Senatets republikanske flertall.

Knutsen mener imidlertid at demokratene har greid seg bra. De har satt sammen en overbevisende historie bygd på kjensgjerninger som har styrket tiltalen mot Trump, framholder han. Dermed har mange amerikanere fått et bilde av en president som har forsøkt å få assistanse fra en utenlandsk aktør, og som har forsøkt å hindre Kongressens etterforskning.

– Demokratene gjorde hjemmeleksa si, de ble enige om hva de skulle si, fastslår han.

Professoren mener at riksrettssaken også kan ha sådd en viss splid i den republikanske leiren, men splittelsen er ikke i nærheten av situasjonen som Demokratene befinner seg i.

– Nedbrytende strid

– Striden i Det demokratiske partiet er katastrofalt mye større enn hos Republikanerne. De politiske spenningene er så store at jeg ikke tror de vil greie å spille sammen under valgkampen, sier Knutsen.

I stedet er risikoen stor for at kandidatene vil rakke ned på hverandre, ikke minst gjelder dette leiren til Bernie Sanders, mener han.

– Det er mange som synes Sanders er altfor gammel og støttespillerne hans altfor ekstreme, ikke når det gjelder politikk, men når det gjelder valgkamptaktikk, sier Knutsen.

Hvem som eventuelt kan samle Demokratene, tør han ikke spå om. Han holder en knapp på Biden, men mener samtidig at 77-åringen er for gammel og sier mye «rart», noe han tror henger sammen med alderen.

– Hvis Biden vinner, tror jeg republikanerne vil ødelegge ham. De kommer til å kjøre ham hardt, ikke bare politisk, men også psykologisk, og strø salt i såret når det gjelder forholdet til sønnen, mener Knutsen.

Bidens sønn Hunter satt i styret til et ukrainsk gasselskap mens faren var visepresident, og det er dette som er bakgrunnen for at Trump ville ha Ukraina til å etterforske Biden. Granskninger har fastslått at ingen av de to har gjort noe galt.

Intens avslutning

Riksrettssaken går nå inn i en avsluttende og intens fase. Mandag skulle Trumps forsvarere og aktoratet holde sine sluttinnlegg. Deretter er det duket for debatt mellom senatorene, en debatt som er ventet å pågå fram til onsdag.

Onsdag ettermiddag skal Senatet samles for å holde den endelige avstemningen om hvorvidt Trump skal avsettes.

Et viktig spørsmål er om enkelte demokrater vil slutte seg til det republikanske flertallet og stemme for at Trump frikjennes. Det kan i så fall få stor politisk betydning. Tre demokrater som kommer fra stater der Trump står sterkt, var i helgen tause om hvordan de har tenkt å stemme. Hvis en eller flere av dem går inn for frikjennelse, kan Trump under valgkampen hevde at han ble frikjent av politikere fra begge partier.

I en meningsmåling fra NBC News, som ble utført fra 26–29. januar, svarer 46 prosent at de mener Trump bør fjernes fra makten, mens 49 prosent mener han bør bli sittende. I desember var forholdet 48–48.