Brageprisen anses som en av de viktigste i Litteratur-Norge. Tore Kvævens roman Når landet mørknar får prisen i kategorien skjønnlitteratur. Sakprosaprisen går til Aftenpostens språkspaltist Helene Uri for boken Hvem sa hva?
Anna Fiske er årets vinner i klassen for barne- og ungdomsbøker med Elven, mens Anja Røyne får prisen i åpen klasse for Menneskets grunnstoffer. Hedersprisen 2017 er tildelt Klaus Hagerup.
Prisene ble delt ut i Dansens Hus i Oslo torsdag kveld.
Vant med 1200-talls familiedrama fra Grønland
I kategorien skjønnlitteratur var vinner Tore Kvæven nominerte sammen med Trude Marstein, Maria Kjos Fonn og Gunnar Wærness. Vinnerboken Når landet mørknar er en fortelling om kjærlighet, intriger og familiedrama som foregår på Grønland på 1200-tallet.
Juryen mener Kvævens språk er lekent og fortellingen «magisk vakker». Boken er «en kjærlighetserklæring til naturen og livet», som får leseren til å ønske seg mer.
– En sensasjon
Tore Kvæven fra Sirdal ble omtalt som en sensasjon da han ga ut vinnerromanen. I tillegg til være forfatter er Kvæven lærer og sauebonde, og han legger handlingen til Grønland på 1200-tallet.
I Fædrelandsvennen fikk Kvæven toppkarakter 6: «... ein stor forfattar i ein sjanger som er heller sjeldan i vår tid. ... Det gjekk ikkje lang tid før eg vart fanga. Stoffet, handlinga og språket fengsla meg. Å lese Kvæven er ikkje ulikt å lese ei islandsk ættesoge. Dei ble ofte omsett frå norrønt til eit heller arkaisk nynorsk. Språket til Kvæven er på sett og vis gamalt, men det flyt lett og har poetiske kvalitetar ein ikkje for ofte finn i nye norske romanar», skrev Emil Otto Syvertsen.
Les anmeldelsen her:
Bokanmeldelse: Ny saga i gamal sagatradisjon
Aftenbladets kritiker Sigmund Jensen var også imponert. Han ga terningkast 5 og skrev i sin kritikk at Kvæven «overbeviser igjen med sine kunnskaper, innsiktsfulle og sammensatte personportretter og heftige sceniske fremstillinger, skrevet fram i et friskt, melodiøst nynorsk som kler stoffet og tidsepoken godt.»
Femmere og seksere haglet
Tom Egeland i VG ga toppkarakter 6 og skrev følgende: «Mesterlig norsk roman! Tore Kvævens nye historiske roman om menneskene i middelalderen er så mesterlig og makeløst skildret at VGs anmelder måtte lese noen kapitler flere ganger.»
I Adresseavisen skrev Fartein Horgar dette: «En helt utrolig roman! ... «Når landet mørknar» er en på alle måter stor fortelling. Når dette skrives er det ennå tidlig vår, men det er ingen dristig spådom at den kommer til å overleve bokhøsten.» Karakter: 6.
Dagbladets Cathrine Krøger landet, som Aftenbladet, på 5:
«... en imponerende dannelsesroman fra vikingtida. ... bunnsolid innsikt i vikingkulturen; fra detaljer om mat, skikker og klær til vikingenes mentalitetshistorie, æres- og hevnkulturen.»
Aftenpostens anmelder Atle Christiansen roste i sin anmeldelse Kvævens evne til å løfte leseren ut av nåtiden.
«Alt lever i denne romanen, fra språk og handling til bølgene i fjæra, skjønt alt også er truet av undergang og død. Noen er krenket, og det må hevnes», skrev Christiansen.
– Viktig bok om språk og kjønnsforskjeller
Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal, tidligere ansatte i Aftenbladet og fortsatt ivrige bidragsytere i avisen, var også nominert til Bragepris. De deltok i klassen for sakprosa. Deres bok, «Borgerlønn, ideen som endrer spillet», har fått god mottakelse og en god del debatt.
Men sakprosaprisen gikk altså til Helene Uri.
Helene Uris Hvem sa hva? handler om forskjeller i språkbruken til menn og kvinner. Uri gir et språkhistorisk blikk på kjønnsforskjeller og kvinnekamp. Blant annet har hun undersøkt hvordan kvinner blir beskrevet i litteraturen.
– En viktig bok, mente Hilde Sandvik da hun anmeldte Hvem sa hva? for Aftenposten i september. Sandvik satte Uris prosjekt i sammenheng med presset unge jenter beskriver i dag.
«For at likestillingskampane våre formødra kjempa, ikkje skal gå i vasken, trengs Uris bok. Dessverre,» konkluderte hun.
En ambisiøs bok, med et vell av overbevisende og nedslående fakta og morsomme anekdoter, mener Brage-juryen.
– Kommer til å ligge under juletreet
Flere av de nominerte bøkene i kategorien åpen klasse handlet i år om menneskers forhold til naturen og planeten vi bor på. Vinnerboken Menneskets grunnstoffer av Anja Røyne tar for seg de minste bestanddelene i menneskers kropp og omgivelser.
– Når man hører tittelen får man kanskje tanker om pugging av det periodiske system. Men boken klarer å beskrive noe som høres ut som en naturfagslekse på en lett og interessant måte, sier Mari Grydeland.
Hun er bokanmelder i Aftenposten og har lest Røynes bok.
– Det er en svært god bok. Temaet er viktig, og den er godt skrevet. Røyne setter kunnskap om verdens minste bestanddeler inn i en større politisk kontekst på en underholdende måte, sier Grydeland.
I boken tar Røyne for seg grunnstoffene i alt fra kunstgjødsel til sement og batteriene i elbiler. På knappe 200 sider tar hun for seg både universets og menneskehetens historie.
Grydeland mener boken er et godt eksempel på saklig og informert folkeopplysning som ikke er konfliktskapende. Hun tror det er en bok som mange vil finne under juletreet i år.
–Det er en sakprosabok man kan lese i ett strekk. Røyne er glad i det samfunnet vi lever i, samtidig som hun beskriver hva vi må gjøre for å ta vare på omgivelsene våre, sier Grydeland.
Ærespris til «fremragende forteller»
Anna Fiske, som får prisen for barneboken Elven, har gjennom mange år etablert seg som en av Norges viktigste barnebokforfattere.
«Dette er ein brennande intens melodi ein ikkje kan skru av, ein vakker komposisjon med poetisk vidd og spanande dramaturgi», skriver juryen i sin begrunnelse.
Klaus Hagerup får Brages hederspris for sin innsats som forfatter, dramatiker og skribent. Juryen løfter frem Hagerup som en «fremragende forteller» som evner å skrive for lesere i alle aldre.