FØR DE i løpet av fire dager slo både Arsenal og Chelsea 2-1, hadde Tottenham siden årtusenskiftet kun vunnet fire av 62 kamper mot disse to, og Liverpool. I ettermiddag er det Manchester United som skal se opp for formlaget fra Nord-London. Kanskje må Sir Alex enda en gang stole på veteranene sine.

17 sekunder gjensto av et prestisjemettet byderby da Paul Scholes reddet tre poeng og fortsatt tro på Uniteds fjerde strake ligatriumf sist lørdag. Denne sesongen har en tidvis kunne se små tegn på at midtbanedynamoen, samt Gary Neville og Ryan Giggs, virkelig er så gamle som fødselsattesten sier. Likevel er det ingen som hever et øyenbryn over det faktum at de samme tre står frem mot slutten av sesongen, når lukten av nytt sølvtøy til premieskapet blir mest markant.

Komisk strekk

Til tross for det, er jeg overbevist om at United må få en yngre kar på beina til de tre siste kampene for å ha en sjanse til å ta en ny tittel. Når Wayne Rooney hinker av banen i et byderby, er det alvor. Oksen har en smerteterskel jeg mistenker er høyere enn selvbildet til Mourinho, og United sliter med gjennombruddskraften, avslutningene og bevegelsen foran ball uten ligaens toppscorer. Konkurrent og ligaleder Chelsea har også en toppscorer med skade. Didier Drogba strakk låret på et litt komisk tidspunkt, da han skulle ta avspark i annen omgang mot Tottenham. Kanskje er det et godt tegn for de blå hvis han ikke spiller?

Les også:

Før du undres på om jeg har innåndet mengder av lavaaske, la meg argumentere for påstanden: Chelsea har spilt uten ivorianeren i syv ligakamper. Det har gitt 21 poeng, og et snitt på 4,17 scoringer, mot 2,12 med atleten på laget. Likevel tror jeg hans fysikk trengs mot et dødballtruende Stoke i morgen, særlig siden kaptein John Terry har karantene. Den største spillemessige utfordringen ligger i å få flere enn Frank Lampard til å true fra midtbaneposisjoner. Både John Obi Mikel, Michael Ballack og Deco har vært for stasjonære de to siste kampene, og savnet av en skadet Michael Essien har vært monumentalt. Jeg tror begge topplagene vinner hjemme denne helgen. Jeg er langt mer i tvil om neste helg. United drar til Sunderland, et lag som endelig innfrir de forventninger som ble stilt før sesongen, og som har overkjørt det meste av motstand hjemme siden nyttår, med bl a tre strake seirer. Likevel er det en oppgave som på papiret er hakket enklere enn Chelseas.

Bisarr humor.

Av og til har fotballgudene en bisarr form for humor. Liverpool vil med seier mot Chelsea hjelpe erkefiende United til å ta et kjempebyks mot ny tittel, og bli laget som troner øverst over antall ligatriumfer. Hvis du ikke synes det er artig nok i seg selv, deler de to store, røde maskinene fra nordvest den statistikken med 18 titler hver i dag.

Jeg har lenge hevdet at racet om tittelen vil vare til siste runde, 9. mai. Det står jeg på. Men jeg er sikker på at både Chelsea og United vinner hjemmekampene på avslutningssøndagen mot henholdsvis Wigan og Stoke. Derfor er 2. mai D-dagen for meg. Det laget som topper etter hver sin kinkige bortekamp vinner ligaen.

Hvem det blir? Jeg tippet i denne avisen Chelsea før sesongen. Jeg står på det, selv om Carlo Ancelotti nå kun har fem, og ikke åtte fingre på rattet fra førersetet sitt.

FAKTA: Gullkampen

1. Chelsea (86-32) 77 poeng

2. Man. U (78-27) 76 poeng

(Målforskjell i parentes)

Gjenstående kamper:

Lørdag: Man U-Tottenham

Søndag: Chelsea-Stoke

2. mai: Liverpool-Chelsea, Sunderland-Man U

9. mai: Chelsea-Wigan, Man U-Stoke