EU-kommisjonen har ennå ikke bestemt seg for om samtalene om økonomisk hjelp skal gjenopptas, opplyste en talsmann tirsdag.

EU og IMF avbrøt i høst forhandlingene på grunn av bekymringer om de planlagte reformene av grunnloven.

Lovendringene ble i helgen vedtatt av nasjonalforsamlingen i Budapest, og de innebærer blant annet en innskrenkning av domstolenes og sentralbankens uavhengighet og pressefriheten.

Kritikerne, blant dem USAs utenriksminister Hillary Clinton, mener reformene svekker demokratiet.

Få dager

EU-kommisjonen skrev på forhånd brev til statsminister Viktor Orbán der den uttrykte bekymring, og Kommisjonens leder Jose Manuel Barroso snakket med Orban i romjulen.

EU-kommisjonen skal nå gå gjennom oversettelsene av lovteksten for å vurdere om den bryter med EUs lovverk. Det arbeidet skal være gjort i løpet av de neste dagene, ifølge talsmann Olivier Bailly.

En uavhengig sentralbank er blant annet et viktig kriterium for å kunne bli medlem av eurosonen.

Store demonstrasjoner

Mandag kveld protesterte titusenvis av mennesker utenfor operahuset i Budapest, der regjeringen feiret lovendringen med en gallamiddag. Demonstrantene blokkerte inngangen og ropte «Viktator» etter statsministeren da han måtte forlate festen via en bakdør.

— Viktor Orbán og hans tjenere har endret Ungarn fra å være et lovende sted til å bli det mørkeste stedet i Europa, sa Tibor Szanyi, som sitter i nasjonalforsamlingen for sosialistene.

Flertall

Endringene i Ungarn startet da Orbans parti Fidesz vant valget våren 2010 og fikk over to tredels flertall i nasjonalforsamlingen. Den høyreorienterte regjeringen har dermed makt til å få gjennom grunnlovsendringer uten hensyn til opposisjonen.

Orban har siden valgseieren jobbet utrettelig med å innføre nye lover og grunnlovsendringer som visker ut skillet mellom den utøvende, dømmende og lovgivende makt.

Den mest grunnleggende endringen er rekke nye bestemmelser som fører til at hele rettssystemet i langt større grad enn før blir underlagt regjeringen.

Mediekontroll

Ved å øke antall høyesterettsdommere og senke aldersgrensa kan for eksempel regjeringen fylle på med egne utnevnelser og legge føringer for domstolene. Ett resultat er at den erfarne høyesterettsjustitiarius Andras Baka har fått sparken.

Regjeringen har også sørget for sterkere kontroll over mediene gjennom et nytt medieråd bestående av regjeringens egne håndplukkede folk, med en leder som er utnevnt av statsministeren for ni år. (©NTB)