OSLO: Undersøkelsen ble gjennomført våren 2010 og omfatter 7000 barn i aldersgruppen 10–12 år i syv europeiske land. Funnene har skapt voldsom oppsikt i europeiske medier denne uken.

Resultatene viser at barn i Europa er fetere enn noensinne. Hellas topper listen – her var halvparten av barna overvektige. 21 prosent faller inn under kategorien fedme/sykelig overvekt. Til sammenligning er to av ti norske barn overvektige, kun 4 prosent lider av fedme.

– Overvekt er et stort problem også i Norge, særlig blant voksne. Vi er ikke fornøyd med at to av ti av norske barn er overvektige, men sammenlignet med Hellas blir det ikke så galt. Vi må ha gjort noe riktig likevel, sier doktorgradsstipendiat Frøydis Vik til Aftenposten. Hun er en av to forskere som har stått bak den norske delen av undersøkelsen.

– Hvorfor er norske barn sunnere enn barn ellers i Europa?

– Vi har satset på både sunt kosthold i skolen og barnehagen, blat annet med gratis skolefrukt. Vi ser også at norske skoler har gode muligheter for kroppsøving og fysisk aktivitet både inne og ute sammenlignet med skoler i andre land, sier Vik.

– I de andre landene som deltok har skolene kantiner med delvis ganske usunn mat, samt brus og snacksautomater. Her finner du ikke brusautomater på barneskoler. I en annen norsk undersøkelse ser vi at norske barn faktisk drikker mindre brus enn for noen år siden. Det er blitt mer "kult" å drikke vann. I Nederland drikker barna tre ganger så mye brus som i Norge, forteller Vik.

Sykler ett minutt hver uke

En annen grunn til at norske barn er mindre overvektige, er norske skoleveier, tror Vik.

– Vi har gjerne lokale skoler og relativt trygge skoleveier. De fleste norske barn kan gå eller sykle til skolen – i undersøkelsen så vi sogar noen som gikk ski. I Hellas sier forskerne at det er livsfarlig å sykle til skolen. Greske skolebarn sykler i gjennomsnitt ett minutt hver uke. De fleste blir kjørt eller tar buss.

– Hvordan kan man stoppe utviklingen med stadig mer overvekt?

– Ja. Det er jo 1000 kroners spørsmålet. Jeg tror dette er utrolig sammensatt. Vi må nok jobbe på strukturelt nivå. Dette høres ut som floskler, men det må bli lettere å ta de sunne valgene når det gjelder både kosthold og aktivitet, sier Vik.

— Det er blitt så utrolig lett for oss å gjøre det usunne. Det er billig med usunn mat som jo tross alt smaker godt. Det er også utrolig lettvint for oss å ta bil. Jeg merker det selv når mine egne barn spør om å bli kjørt til skolen når det regner. Du er jo en sur og gretten mor når du sier nei til slikt. Det er ikke lett å stå imot. Alle kjenner nok på disse tingene.

– Noe av det verste jeg ser er smågodt til halv pris. Det ender jo med at man kjøper dobbelt så mye som vanlig. Jeg tror vi må tilbake til regler som at det kun er lov med godt på lørdager. Strengt tatt burde man hatt godtemonopol som kun var åpne på lørdager, sier Vik og ler.

– Nei huff. Det siste der må du ikke sitere meg på.

Vil kutte sittetid foran TV og data

Neste del av det europeiske forskningsprosjektet blir å finne tiltak for å forhindre fortsatt vektøkning blant unge. I høst har forskerne gjennomført en såkalt intervensjonsstudie på seks uker, der de har besøkt skoler og forsøkt å få opp hverdagsaktiviteten på ulike måter for å se hva som virker og ikke. Resultatene fra denne undersøkelsen publiseres om kort tid.

Forskerne har blant annet sett på skjermaktivitet hos barna, og forsøkt å begrense sammenhengende sittetid foran TV eller data. Barna er blitt utstyrt med såkalte aksellerometere for å måle hvor mye de beveger seg, og hvor mye de sitter stille. Hvor aktive barna ved forsøksskolene er, sammenlignes med aktiviteten ved kontrollskoler.

– Det er ikke enkelt å gjøre noe med dette med skjermtid når det stadig kommer nye spennende programmer og spill. Vi har jo målt 6. og 7. klassinger, men dette problemet øker veldig når barna begynner på ungdomsskolen. Særlig blant gutter. Vi forsøker å komme i forkant av problemene, sier Vik.