Mark Zuckerberg skrev på Facebook: … For the first time ever, one billion people used Facebook in a single day. On Monday, 1 in 7 people on Earth used Facebook to connect with their friends and family.... I hans øyne er Facebook et åpent og inkluderende fellesskap som gir hvert menneske en stemme, bidrar til en bedre verden. Han gjør Nokias slagord «Connecting People» til sitt.

Tilføres noe kvalitativt nytt

Sosiale medier har gjort terskelen lavere for å ytre meninger, det er et tastetrykk unna. Vi kan umiddelbart og i sanntid få tilfredsstilt behovet for å meddele oss til omverdenen. Hvis du først er tilkoblet Internett er det ingen sosial inngangsbillett til deltakelse. «Vanlige» mennesker, unge og gamle, kan delta på linje med opinionsdannere, kjendiser og fagfolk. Vi bruker Facebook til å holde kontakt med venner, legge ut bilder, skrive om hverdagslige ting, diskutere, gjøre avtaler, til tidsfordriv og til å holde oss orientert om hva som skjer. Selv er jeg administrator for gruppen «Du vet du er fra Kragerø når…» der 2600 medlemmer drodler om stort og smått fra hjembyen.

IMI VEGGE

Gjennom sosiale medier utvides våre nettverk og tilføres noe kvalitativt nytt. Vi bygger allianser, forsterker vennskap, kommer i kontakt med meningsfeller og følger med på hendelser langt unna der vi bor. Den amerikanske sosiologen Mark Granovetter beskrev det han kalte styrken i svake bånd. Han var opptatt av menneskers evne til å benytte interpersonlige nettverk til å oppnå sosiale fordeler. Påstanden er at svake bånd mellom mennesker betyr vel så mye som mennesker vi har sterke og nære relasjoner til. Det viktigste, både i og utenfor digitale nettverk, er å kjenne mange, ikke nødvendigvis kjenne dem godt.

Det viktigste, både i og utenfor digitale nettverk, er å kjenne mange, ikke nødvendigvis kjenne dem godt.

Sosiale medier er en arena for meningsutveksling mellom innbyggere og politikere som har tilført demokratiet nye muligheter. I den spede begynnelsen trodde noen at Internett ville endre det politiske samspillet og maktfordelingen.

Mobilisering mot makthaverne

Den arabiske våren fikk større politisk kraft på grunn av innbyggernes muligheter til å bruke sosiale medier til mobilisering mot makthaverne. Et tilbakeblikk på Hundreårskrigen mellom England og Frankrike, innledet i 1337, kan tjene som sammenligning. Jeanne d'Arc var en av de franske lederskikkelsene inntil hun som 19-åring ble brent på bålet anklaget for hekseri og for å ha brukt mannsklær. De lærde strides om hvor mye hun var innblandet i det militære lederskapet. Kanskje hun først og fremst var fanebærer for å holde kampviljen og motet oppe. Historiens gang hadde blitt annerledes dersom hun hadde kunnet legge ut videoer på YouTube og tilhengerne kunne tatt i bruk sosiale medier i forsøket på å redde livet hennes.

Politikere har for lengst oppdaget Facebook som plattform for velgerdialog. De får det servert på sølvfat.

Politikere har for lengst oppdaget Facebook som plattform for velgerdialog. De får det servert på sølvfat. I filmen — Himmelen over Berlin - skapte filmskaper Wim Wenders med etterkrigstidens Tyskland som bakteppe, et univers av engler som stiger ned til menneskene og undrer seg over kjærlighet, fremmedgjøring og ensomhet. Filmen gir assosiasjoner til ulike grader av nærhet mellom mennesker i sosiale medier. Politikere kan oppleves som nære i sosiale medier, men er i praksis langt borte og utilgjengelige for folk flest.

Spiller liten rolle for velgerne

August 2015 publiserte Klassekampen artikkelen «Velger bort Facebook». Til tross for at politikere satser fullt på sosiale medier i valgkampen ser det ut til at det spiller liten rolle for velgerne. Folk søker gjerne til tradisjonelle medier som TV og aviser for å holde seg oppdatert. Bruken av sosiale medier kan ses i et «90-9-1«- perspektiv: 90 % er «lurkere» som følger med, men ikke deltar, 9 % deltar av og til, mens 1 % er veldig aktive brukere. Hvis det stemmer at politikeres tilstedeværelse på Facebook ikke øker velgeroppslutningen, kan det være fordi vi søker etter informasjon som understøtter det valget vi allerede har tatt. Forskning om Facebook tyder på at vi først og fremst vil sosialisere, ikke diskutere. Det finnes utallige grupper på Facebook der vi deler våre interesser og kommer i kontakt med åndsfrender. Er det et slags digitalt «ekkokammer» der vi bare får bekreftet det vi allerede mener? Som man roper i skogen får man svar.

Av mer enn 5 millioner innbyggere i Norge er det ca 2 millioner som ikke har Facebookprofil.

Av mer enn 5 millioner innbyggere i Norge er det ca 2 millioner som ikke har Facebookprofil. Facebook representerer en bred offentlighet og man kan danne seg et inntrykk av verdistrømninger i befolkningen. Men, det er ikke et uttrykk for hva «alle» mener og er ingen meningsmåling. På samme måte som i hverdagen er kommunikasjon på Facebook et grunnlag for tillit mellom mennesker. Også der må vi kunne stole på hverandre og feste lit til det som legges ut. Det er sant at Facebook bringer mange ulike mennesker sammen til det samme «stedet». Det kan skape tette bånd, men likevel gi oss en følelse av sosial stedsløshet og usikkerhet. Det er forskjell på det virtuelle og det levde livet.

Tidligere Fredagskommentarer signert Imi vegge: