— I alle fall som jeg vet om.. Det er ei fra Australia som også driver på. Hun har verdensrekorden i sprang uten sal. Den er på noe over to meter. Den skal jeg slå, sier Sandra.
.Jeg skal bli best. Hest er nesten alt for meg
En «livsfarlig» hest
Ikke bare rir Sandra uten sal og hodelag, og styrer hesten med en enkel halsring. Hesten hun bruker var avskrevet og skulle bli løvemat grunnet dårlig oppførsel.
Den åtte år gamle hoppa ble ansett for å være livsfarlig og totalt ukontrollert.Sandra tar en finger i brystet på Fia, eller Fuxia som hesten egentlig heter. Den svenske fullblodshesten på 600 kilo rygger på plass i stallen med ett. Villhesten er blitt lydig som få.
— Ingen sa noe om Fias problemer da jeg kjøpte, men jeg skjønte det måtte være noe siden de ville selge billig. Tenk å mene sånn om en hest og likevel selge, forteller Sandra og fortsetter:
— Ting ble avslørt etter hvert. Sannheten er at de ikke hadde peiling og at Fia var delvis ødelagt av frykt og redsel. Dypt inne i henne fantes verdens snilleste hest, sier Sandra.
Ørsmå bevegelser
Fuxia nektet å ha folk på ryggen og kastet av alle som forsøkte. Sandra svarte med å fjerne alt av sal og reimer og satte seg rolig opp. I løpet av minutter fant hest og rytter hverandre. Slik begynte hoppingen uten sal.
Det går cirka 50 timer i uka til hestene. Jeg har ikke råd til dyre hester og trener. Jeg greier meg selv inne i skogene her oppe.
— Det høres farlig ut?
— Neida. Jeg måtte bare finne inn til henne. Nå godtar Fia det meste. Jeg bruker sal i konkurranser, som reglementet tilsier. Hun stoler på folk nå, sier Sanda.
Når 20-åringen hopper sprang, er det ørsmå bevegelser med bena som avgjør når hesten hopper. For tilskuere ser det ut som tankeoverføring så koordinert er hest og rytter. Hun har hoppet 1,40 meter uten sal.
— Jeg kunne hoppet høyere, men jeg har ikke fått skaffet meg høyere hindre, ler hun.
Mye mulig er det et spesielt Landås-gen som gjør at Sandra får dyr til å roe seg og føle trygghet nesten med ett hun treffer dem. Faren er Rune Landås, den kjente dyrepasser i Dyreparken, moren Anki driver med hesteoppdrett. Sandra har hatt dyretekke siden hun var liten.
Vil til OL
Sin første hest fikk hun som toåring. Sin første seier i sprangridning tok hun som seksåring. Siden er det blitt hundrevis av stevner og 100 seiere. Hun har flere gode plasseringer i NM og har vunnet flere internasjonale turneringer.
Drømmen, eller skal vi si planen, er sommer-OL om noen år.
— Jeg skal bli best. Hest er nesten alt for meg, sier jenta som har bosatt seg med samboer på Rosseland på grensen mellom Vennesla og Birkenes. Hun har tre hester på stallen. Ei av hoppene er med føll.
— Jeg har full jobb som lærling i dyrebutikk, men det går cirka 50 timer i uka til hestene. Jeg har ikke råd til dyre hester og trener. Jeg greier meg selv inne i skogene her oppe og må avle fram selv for å få det til å gå rundt, sier hun.
Hun har også tatt i mot problemhester og «fikset» dem opp.Sandra Landås skulle veldig gjerne hatt en sponsor slik at hun kunne satse enda hardere.
Imponert rytterleder
— Sandra Landås er ei imponerende hestejente som driver hestehold på meget høyt nivå.
Det sier kretsleder i Norges Rytterforbund i Vest-Agder, Janken Benestad.
Benestad sier Landås kan nå langt innen ryttersporten, hvis hun satser riktig fremover. Hun er mest imponert over hvor flink hun er til å forstå hester og til å utvikle hester.
— Hun er et friskt pust som driver utradisjonelt. Jeg anbefaler egentlig ingen å hoppe som henne uten sal. Det er skumle greier. Samtidig er hun meget flink med hestene, sier Benestad.
Hun roser også Landås for å gjøre alt selv. Mens mange unge jenter kommer til ferdig stelt hest, driver Landås hesteholdet helt selv.
— Hun kan hest, rett og slett. Hun er en av de dyktigste vi har, sier Benestad.