— Det har vært mye lesing og pugging. Og det har vært tider der jeg har vært veldig, veldig lei. Men så er det jo desto morsommere når det går så bra, sier 19-åringen.
De 21 beste av 150 elever ved de studieforberedende linjene gikk ut av skolen med karatergjennomsnitt på eksamen på 5,05 av 6 mulige.
Det er særlig i matematikk skolen gjorde det bedre enn noen gang. Med et snitt på 5,3 ligger mandalselevene skyhøyt over landsgjennomsnittet i realfag (R2 matematikk).
Vi er stolte over å sende elevene ut herfra med så gode karakterer
— Det er klart vi er stolte over å sende elevene ut herfra med så gode karakterer. Det er selvsagt først og fremst deres egen innsats de skal takke for å ha gjort det så bra, sier rektor Oddvar Haaland.
Den som gjorde det sterkest var Aleksander Knutsen. Han maktet 23 av 25 mulige 6-ere i eksamenskarakterer.
Den ene han ikke fikk seks i, var nynorsk-eksamen. Det likte han dårlig.
— Ja, jeg har seks i standpunkt-karakter, så jeg kunne ikke skjønne at jeg ikke gjorde det bedre, sier unggutten. Etter å ha fått vurdert sin eksamen av en lærer, har han klaget på resultat.
Så fikk han en 4-er i kroppsøving. Akkurat det synes han er helt greit og i grunnen en bra prestasjon til ham å være...
Flinke i realfag
Det er altså spesielt innen realfag og matematikk som skolens elever gjør det godt. Våren 2013 hadde skolen et gjennomsnitt på 4,5 i mattekarakter. Gjennomsnittet for Vest-Agder og nasjonalt var på 3,8. I fjor var karakteren steget til i gjennomsnitt 4,8. Nå gikk elevene ut med 5,3 i snitt.
- Mye skyldes jo veldig motiverte elever. Når de først velger en slik type utdannelse, er de innstilte på å gjøre det maksimalt bra, sier mattelærer Stein Aanensen.
Inspirerende
Aanensen ivrer sterkt for mer bruk av digitalt verktøy i undervisningen. Han tror det er avgjørende viktig for å bringe elevene til nye nivå. Han kjemper for at bruk av ny teknologi skal tas mer i bruk på alle videregående skoler og universitet.
Selv synes han det er veldig inspirerende at elevene gjør det godt.
Det som frustrerer er jo de som ikke gjør det så bra
— Men det som frustrerer er jo de som ikke gjør det så bra. Så neste skoleår gjør jeg justeringer for å fange disse bedre opp, sier han.
Merker presset
Samtidig har det sin pris å bli få så høye karakterer. Det krever hard jobbing, og presset er stort på elevene.
I en undersøkelse Universitetet i Oslo foretok blant to årskull av alle tiendeklassinger i Oslo for noen år siden, rapporterte 65 prosent av jentene og 59 prosent av guttene at de følte høyt press om å lykkes. Disse hadde flere symptomer på depresjon enn de øvrige.
— Jeg har hatt gråtende elever på kontoret som merker presset. Da gjelder det å hjelpe dem for eksempel med å finne andre retningsvalg for utdannelsen, forteller rådgiver Geir Lauvdal.
Lov å være flink
Samtidig sier han at mens det før ble sett på litt nerdete å være flink, er det i dag stikk motsatt. - Det er lov å være flink, sier han.
Aleksander sier at også han merker press om å gjøre det godt.
— Men det er et press jeg selv setter på meg, mye mer enn hva andre elever og familie forventer. Og det er ikke flaut å få en 3-er på en prøve, sier han.
Krever tilpasset opplæring
Elevorganisasjonen i Vest-Agder mener en mer tilpasset opplæring kan hjelpe både svake og flinke elever til å få bedre karakterer.
— Det står i opplæringsloven at elever har rett på tilpasset opplæring, og derfor er vi svært skuffet når vi gang på gang får beskjed om at elevene ikke får det de har krav på. Det er i faresonen til å være brudd på opplæringsloven, sier leder for organisasjonen Dennis Bjørtvedt Torkelsen.
Det er i faresonen til å være brudd på opplæringsloven
De skalnå sendebrev til fylkeskommunen med krav om at det må settes inn mer lærerressurser både på ungdomsskolen og videregående skole.
- På den måten kan elever som trenger det få en tilpasset undervisning som kan styrke deres karakterer, sier han.
Torkelsen sier at de er blitt kontaktet av elever som føler de ikke får nok hjelp, noe han mener kan være brudd på opplæringsloven.
Agder noe under gjennomsnitt
De foreløpige karakterresultatene for de videregående skolene i Agder viser at landsdelen er noe under landsgjennomsnittet i fellesfagene. Derimot gjør landsdelen det bedre i de såkalte programfagene.
— Over tid har Vest-Agder noe lavere andel elever med karakterer i toppsjiktet. Vi har imidlertid mindre stryk enn ellers i landet, sier rådgiver hos fylkesmannen i Vest-Agder, Ole Kristian Eivindson.
Her er noen av resultatene fra årets eksamener fra Vest-Agder og Aust-Agder (landsgjennomsnittet i parentes):
Engelsk vg 1: 3,7 og 3,5 (3,6)
Mattematikk 1 p:,2,2 og 2,0 (2,6)
Norsk hovedmål vg 3: 3,3 og 3,2 (3,4)
Norsk sidemål vg 3: 3,1 og 3,0 (3,1)
Fransk II: 3,4 og 3,0 (3,1)
Spansk II: 3,0 og 3,0 (3,1)
Tysk II: 3,9 og 3,3 (3,3)
Biologi 2: 3,7 og 3,3 (3,4)
Sosialkunnskap: 3,4 og 3,6 (3,4)