Aftenposten skriver at en irsk mann ble denne uken dømt til å betale en bot på 2000 euro – eller 16.800 kroner – for å ha publisert en krenkende melding på ekskjærestens Facebook-profil.

Den 6. april 2011 møtte 30-åringen ekskjæresten og konfronterte henne med påstander om at hun hadde vært utro. Da han hadde dratt, viste det seg at han hadde tatt med seg kvinnens mobil,skriver Financial Times.

Etter å ha lest kvinnens meldinger og fått bekreftet at hun var i et nytt forhold, gikk han inn på Facebook-profilen hennes.

Der la han ut en ny statusoppdatering hvor han skrev at hun var en «hore» som ville ta «et hvilket som helst tilbud».

Kort tid etter ble mannen arrestert, og han innrømmet å ha lagt ut meldingen.

Nytt fenomen — gammelt lovverk

Retten i Dublin valgte å dømme mannen etter en paragraf som vanligvis brukes i saker knyttet til ødelagt eiendom - i mangel av en paragraf som dekker forhold som «facerape» mer direkte.

– I Norge har vi lovbestemmelser som dekker slike saker. Det kan det se ut som de mangler i Irland.

Wessel-Aas viser til paragraf 190a i straffeloven som omhandler det å opptre med en annen persons identitet, og paragraf 390a som blant annet omhandler sjikane.

– Ut ifra beskrivelsen i Financial Times synes det klart at saken også ville endt med domfellelse i Norge. Når kvinnen fremstilles som en «hore» som er åpen for tilbud, er det også en personvernkrenkelse.

Wessel-Aas sier at de norske lovparagrafene åpner for fengselsstraff, men at bøter er det mest sannsynlige i tilfeller av «facerape».

– Det kan fort bli snakk om bøter som svir – kanskje 10.000-15.000 kroner i grovere tilfeller, sier advokaten.

Danske dømt til fengsel

Eksempelet fra Irland er ikke det første av denne typen.

  • I fjor vår ble en dansk gutt dømt til ti dagers betinget fengsel etter å ha opprettet falske Facebook-profiler for tre av sine kvinnelige lærere. Han brukte disse til å sende sexmeldinger til fremmede menn.

  • Samme vår ble to danske tenåringsgutter idømt bøter på 2.000 og 4.000 kroner for å ha lagt ut et bilde av en penis som en annen jentes Facebook-profilbilde,ifølge avisen Berlingske.

  • I 2012 ble en norsk kvinne i 20-årene ilagt en bot på 4.000 kroner for å ha gått inn på en annen manns Facebook-profil og sendt meldinger i hans navn, ifølge Avisa Nordland.

– Det finnes få eksempler på slike dommer fra Norge, men jeg tror ikke det er noen tvil om at vi vil se mer av dette fremover - særlig når flere av dem som utsettes for «facerape», forstår at det faktisk kan være straffbart, sier Wessel-Aas.

Han understreker at det også finnes former for «facerape» som ikke vil kunne føre til domfellelse.

– For å bli dømt, må man ha brukt «facerape» for bevisst å påføre den andre skade eller ulempe, men mange gjør selvfølgelig dette bare på tull. Man låner kanskje telefonen til en venn og legger ut en morsom melding som det er meningen at han skal oppdage med en gang. Da er ikke kravene for å bli dømt etter bestemmelsen, oppfylt, sier Wessel-Aas.

Revansjeporno

I USA debatterer politikere nå hvordan lovverket best skal kunne håndtere den nye hverdagen. Et beslektet fenomen til «facerape» – såkalt «revenge porn» – skaper hodebry, skriver Financial Times.

Det er saker hvor bitre ekskjærester legger ut nakenbilder av sin tidligere partner på nett.

– Jeg kjenner ikke til slike saker som har vært oppe i retten i Norge, men jeg har selv hatt noen sivile saker med denne problemstillingen, hvor det har løst seg uten domstolens hjelp. Det dreier seg om et fåtall saker.

Advokaten understreker at lovverket i Norge er ganske klart i slike tilfeller.

– Du har selv retten til dine personbilder, og de kan ikke publiseres noe sted uten samtykke, når det ikke har offentlig interesse. Det gjelder alle typer personbilder - og selvfølgelig også nakenbilder.

Måtte slette bilder av eksen

Wessel-Aas tror saker som omhandler ekskjærester og nakenbilder, vil dukke opp oftere og oftere fordi så mange par har slike bilder på telefonene sine.

– I en interessant sak fra Tyskland tidligere i år fikk en kvinne medhold i at ekskjæresten måtte slette nakenbildene han hadde lagret av henne. Han hadde ikke misbrukt dem, men hun skulle ifølge retten slippe å leve med den potensielle trusselen om at det kunne skje. Samtykket til å bli tatt bilde av, gjaldt altså ikke lenger når forholdet ble slutt, sier Wessel-Aas.