– Vi har et spesielt ansvar for dem som har arbeidet for norske styrker i Afghanistan, men det betyr ikke at alle har rett til opphold i Norge. Den konkrete vurderingen gjøres av utlendingsforvaltningen, sa Solberg da hun ble spurt ut om saken i Stortingets spørretime onsdag.
Muradi ble hentet like etter midnatt natt til tirsdag. Han jobbet tett med norske soldater i Afghanistan, men får ikke behandlet søknaden om beskyttelse i Norge.
Årsaken er at han var to år i Italia før han kom til Norge og søkte asyl her. Ifølge Dublin-avtalen skal asylsøknaden behandles i det første europeiske landet søkeren ankommer.
To år i Italia
– Norge kan sende ham til Italia, men trenger ikke å gjøre det. I 2011 stoppet Norge alle returer til Hellas og i 2012 fikk en rekke tolker opphold etter en særskilt vurdering, sa KrF-leder Knut Arild Hareide som ville vite om denne spesielle ordningen fortsatt står ved lag.
Til dette svarte statsministeren bekreftende, men la til at Muradis sak er spesiell fordi han forlot Afghanistan til fordel for Italia forut for 2012 og hadde et «lengre opphold» bak seg i det søreuropeiske landet.
Saken er behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI), som mener søknaden ikke skal behandles her i landet. Også i ankeinstansen Utlendingsnemnda (UNE) fikk tolken avslag.
Under runden i Stortinget onsdag ga Solberg ingen signaler om at regjeringen kunne komme til å ta et initiativ for å omstøte avgjørelsen i utlendingsforvaltningen. Hun svarte heller ikke direkte på om regjeringen på noen måte selv har vært involvert i den konkrete saken.
– Byråkratisk
SV-leder Audun Lysbakken mener Solberg ga et kaldt og byråkratisk svar på spørsmålene fra opposisjonen i en sak som har engasjert mange rundt om i landet.
Lysbakken viste til at tolkens opphold i Italia i utgangspunktet hadde sammenheng med hans vitnemål i en rettssak om menneskesmugling, mens Hareide trakk fram Muradis innsats for Norge i sitt spørsmål til Solberg.
– Han tjenestegjorde i flere år for Norge og deltok i kamphandlinger skulder ved skulder med norske soldater, sa KrF-lederen.
Faizullah Muradi sier selv at han er stemplet som forræder av Taliban, og at han blir truet på livet. I februar i fjor ble det klart at 21 afghanere får asyl i Norge, etter at Justisdepartementet hadde behandlet saken. Dette var om lag halvparten av tolkene som søkte, og Amnesty International var skuffet over norske myndigheter.
Totalt 106 tidligere norske ansatte i Afghanistan søkte om asyl i Norge, og utover tolkene dreide det seg om blant annet renholdere, snekkere, andre grupper bygningsarbeidere og vedlikeholdsarbeidere. Ingen utenom tolkene fikk innvilget søknadene sine.