Pedersen siterer Edvard Bull og seg selv (innlegg i Dagbladet 2013), og jeg synes vel også at Edvard Bull tok litt hardt i da han skrev om «fordummende sekter», men jeg tror han henviste til den bibelske oppfordringen om blind tro. Bull var imidlertid visjonær med sine meninger om at ekteskap, begravelser, undervisning med mer skulle være fritt for religiøs innblanding av den grunn at religionen er en privatsak.

Tradisjoner for religiøs toleranse

Vi er jo heldigvis kommet dithen nå at vi kan velge.

Les også:

Jan Pedersen har rett i at kristendommen som samfunnsverdi er borte, og takk for det! Vi lever i en sekulær verden hvor likestilling er en mye viktigere samfunnsverdi. Jeg lærte av min far (også ateist) at sekularisering og demokratisering henger sammen i et historisk begrep. En sekulær stat er ikke en stat som står i motsetning til religion, det er en stat som vil skape tradisjoner for religiøs toleranse. Et ekte demokrati. Når så Pedersen, som en sterk teist, viser til sin gud og skaperordningen, blir vel jeg, som ateist, og min klokketro på de vitenskapelige bevis på verdens opprinnelse like relevant, eller?

En god humanetiker

Som en god humanetiker vil jeg alltid respektere alle menneskers rett til å tro og tenke hva de vil, men jeg vil aldri inneha respekt for noen religion som sådan.

Det som imidlertid kan hindre DNK i å forbli «blodløs og kraftløs» er vel i siste instans medlemmenes engasjement, det kan og må ikke være et statlig ansvar.

Jeg er enig med Jan Pedersen i at de/vi som ønsker slutt på monarkiet bør få satt debatten skikkelig i gang. Hittil har den vært lunken, men jeg har ingen tro på at det blir Arbeiderpartiet som får fart i sakene, men der kan jeg jo ta feil ;-)