Men først, husker du da alle snakket om lavkarbodietten? Da det ble vanlig å la brødet ligge og be om en trippel porsjon egg og bacon i kantinen, og den neste halve timen var satt av til å snakke om kilo som rant av, om ekte smør, redusert sultfølelse og økt fettforbrenning?
«Lavkarbo» var årets mest populære ord i 2011, ifølge Språkrådet, og blant de mest søkte ordene på Google det året. I 2012 fulgte nesten 600.000 nordmenn en eller annen diett.
Samtalene ble dørgende kjedelige. De som fortsatte å spise alt de spiste før, ble avvikere — til lavkarbo-bølgen la seg. Nettet flommet over av mulige bivirkninger og de som fortsatte på dietten, holdt stort sett kjeft om det mens de spiste. Men noe hadde skjedd. Det er ikke lenger sært å innlede en setning med «jeg holder meg unna …» eller «jeg spiser ikke …» Nå er det vanlig.
Ifølge en undersøkelse foretatt av Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO), mente 56 prosent av de spurte at utsagnet: «Jeg prøver å få en slankere kropp» stemte helt eller delvis for dem i 2006. I år er andelen som mener dette 75 prosent. Så har du: «Jeg er ikke så opptatt av kroppen min» - i 2006 var 24 prosent helt enig i dette utsagnet. I år sier seks prosent det samme.
Vi har vært gjennom mye siden bacon frest i smør ble den nye poteten for et par år siden. En periode var 5:2-dietten i skuddet (delvis faste to dager i uken). Det dabbet også av. Men detox, juicer og supermat er ikke lenger forbeholdt de særeste. Blogger og magasiner skriver om steinalderdiett, hvetegress, oljer, spirer, melnøtter og antistress-mat. Vi klikker og leser.
Puls-programleder Helene Sandvig i NRK ville nylig vise hvordan vi blir lurt av trenddietter. Hun laget dietten «Smart fat, slow carb» av de trauste anbefalingene til Helsedirektoratet. Testpersonene ble overrasket da de fikk høre at dietten var fiktiv, etter å ha gått ned flere kilo på fire uker.
Rundt én prosent nordmenn har diagnosen cøliaki, noen flere er glutenintolerante, men stadig flere friske mennesker velger nå mat uten gluten. For å være sunne, og for å gå ned i vekt.
Sånn har det vært i USA lenge. Verken Gwyneth Paltrow, Jessica Alba og Victoria Beckham spiser visstnok gluten — selv om de tåler det. Det gjør derimot ikke Miley Cyrus, som har tvitret begeistret: «Alle burde prøve en glutenfri uke! Forandringen det gjør med huden, og den fysiske og mentale helsen er fantastisk! U won't go back!«
Det amerikanske markedsundersøkelsesfirmaet Packaged Facts anslår at markedet for glutenfri mat og drikke vil vokse til mer enn fem milliarder dollar i 2015, en dobling i forhold til 2010-tallene. Også i Norge eser butikkhyllene med glutenfrie produkter.
— Glutenfri diett til tilsynelatende friske personer blir anbefalt både av seriøse og ikke-seriøse aktører. Dette er ingen slankekur, men jeg tror at hvis man blir mer bevisst hva man spiser, går man ned i vekt uansett. Lever du glutenfritt, lar du være å kjøpe en bolle på bensinstasjonen og du dropper å spise kake i selskap, sier ernæringsfysiolog Lise Friis Pedersen i Norsk cøliakiforening.
Ifølge henne er det ufarlig for en frisk person å unngå gluten - gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt, som lett kan erstattes med proteinet i glutenfrie kornsorter.
— Det kreves kunnskap for å skille mellom god og dårlig informasjon. Nettet flommer over av informasjon om mat- og helserelatert stoff. Den ene uken står det i avisen at smør er farlig, den neste er det ufarlig, sier ernæringsfysiologen.
Hun mener den voldsomme informasjonsmengden er på godt og vondt. Mens noen blir overnervøse, blir andre mer opplyst.
— Vær fornuftig, spis sunn og variert mat. Det er slankende å spise seg 80 prosent mett, da har du fått nok. Og spis langsomt, fordi det tar tid før hjernen registrerer at magen er mett, foreslår Pedersen.
Den enkelte av oss opplever et stadig økt press om å ta ansvar for egen kropp og helse, ifølge Annechen Bahr Bugge ved SIFO, som har forsket på mat- og spisevaner siden 1990-tallet.
Hun sier at kvinner med høy utdanning er svært opptatt av hva de ikke skal spise, og at listen blir stadig lengre. Forskeren mener mat- og spisevanene våre synes å være styrt av kropps- og helseangst. Entusiasmen for kostholdsendringer øker i alle deler av befolkningen, og for noen kan konsekvensen av å unngå usunn mat bli en besettelse. Den amerikanske legen Steven Bratman, som skapte begrepet ortoreksi (overdrevet fokus på sunn mat), var ikke så bekymret for feilernæring som for de psykiske og sosiale konsekvensene: Kronisk dårlig samvittighet, skam og angst, sosial isolasjon, hemmet livsutfoldelse, å ikke kunne dele et måltid med andre.
— Å ha en sunn, slank og veltrent kropp gir status og signaler om selvkontroll. Diettene forenkler og konkretiserer, og det er tilsynelatende ikke grenser for hva du kan oppnå hvis du spiser riktig. Nå viser nye, skremmende tall at 20 prosent av unge jenter fra 15-24 år sier at de må ha spesialmat, sier Bugge.
Hun mener det er positivt at folk er opptatt av å spise sunt og være aktive, men synes det er på tide å spørre om mat fortjener så stor oppmerksomhet.
— Legen bak ortoreksi-begrepet fortalte en historie om en dame som hadde fått ny kjæreste med alkoholproblemer. Hun mente melk var farlig og var bekymret for at kjæresten drakk så mye melk.
Kilder: Forbrukstrender 2014 (SIFO), stellamagasinet.no, nrk.no