Andreas Doppler er tilbake i byen. Det har gått to romaner siden han veltet på sykkel i skogen og bestemte seg for å bli der. Når Erlend Loe avslutter trilogien om mannen med «verdens største penis», er det med en bok vi har lest så altfor mange ganger før. I Loes Doppler-univers er alle personer karikaturer, og alle absurde hendelser blir fortalt med den største selvfølgelighet. Ved å spionere fra et furutre finner Doppler ut at hans kone, Solveig, har blitt sammen med Egil Hegel — en irriterende veltrent kjekkas med høy inntekt og sunne verdier. Doppler bokstavelig talt runker Egil Hegel ut av huset og vinner tilbake kona. Men hjemkomsten blir alt annet enn enkel. Han mangler jobb, kommer ikke overens med barna, sliter med sexlivet og lager et helvete for seg selv og alle andre.
Det er selvfølgelig morsomt hvordan Loe tyner hovedpersonen sin til bristepunktet. Men Slutten på verden slik vi kjenner den lykkes ikke med å bli noe mer enn en farse. Dopplers sammenbrudd skjer via en serie pubertale oppheng, som kapitlet om rumper, kapitlet om modellfly, kapitlet hvor Doppler oppdages av pornobransjen, og kapitlet hvor «det klikker helt» og Doppler brenner alle familiens eiendeler. Det er litt som om Loe for hvert kapittel har spurt seg selv: «Ok, hva ville vært det sjukeste som kunne skjedd nå?» Resultatet er krampaktig, og bølgedalene hovedpersonen gjennomgår er for dype og for mange. Av og til bryter Dopplers tanker ut av det naive språket og går over i det utilgjorte og alvorlige. For eksempel føles Dopplers hissige angrep på rosabloggere malplassert: «De frontet tomheten. De ravet rundt på en tingenes og kroppenes fest og prøvde å bli best in show. Og i løpet av alle disse årene hadde det ikke dukket opp en eneste kritisk tanke. Ikke én.». Utbruddet som går over flere sider minner langt mer om Erlend Loe slik vi kjenner ham, enn om Doppler.
Loes fanstasi og hang til det absurde funker i barnelitteraturen, som i bøkene om Kurt. Tidvis funker det også i Loes voksenbøker, eksempelvis Muleum og Stille dager i Mixing Part.Slutten på verden slik vi kjenner den ender dessverre opp som en litt pubertal mellomting.