God fortellerkunst om rasende sinne.
Alle nyanser av sinnegår rett på sak. En illsint fyr med øks dundrer løs på kjærestens dør. Det har «klikka», hun har vært utro, han vil inn og gir seg ikke — selv ikke når treverket gir etter og politiet kommer: «Akkurat som de første gangene han sloss ordentlig på barneskolen, man bare veit at det er nok, men det banker i vei inni kroppen, og det verste av alt er å stoppe». Å lese fortellingene i debutboka til Mari Tveita Stagrim er litt som en detektivjakt. I hver av de korte historiene forsøker man å identifisere hvem som er sinte, og hvorfor. Er det gutten eller jenta i det skrantende parforholdet? Og er han egentlig sint, taxisjåføren som for alt i verden vil unngå å bli trukket i lønn for bulker i bilen, men i stedet ender opp med å begå en mye verre forbrytelse?
Med fengende handlingsforløp trekker Stagrim leseren inn i de korte historiene. Hun skaper tvetydelige landskap og beveger seg elegant - nettopp i nyansene av menneskelige følelser. I en av de beste historiene møter den rastløse ungdomsskoleeleven Tea den mistroiske pelsbonden Jan som anklager henne for å være dyrevernaktivist. Det er et snålt møte, og et avbrekk fra de ellers mer ekstreme og eksistensielle situasjonene i de andre fortellingene.
Stagrim er psykolgistudent, og det er tydelig at hun både har tenkt på og studert sinne nøye, som den ekstreme psykologiske tilstanden det er. Noen ganger er sinnet blottstilt i sin reneste form - som i den nevnte åpningsfortellingen. Andre ganger er det mer subtilt, som faren som skjønner akkurat for sent atden febersyke datteren må på sykehus. Stagrim unngår også det som fort kunne blitt farse-pregede situasjoner eller karikerte hissigpropp-personer á lá Karl og Co.
Med unntak av irriterende han/ham-feil og et par ord som mangler i noen setninger er det lite å utsette på Stagrim ellers stødige språk. Enkelte setninger er likevel litt uinspirerte. At «hjertet banker» og «svetten pipler» er en klassiker når det kommer til beskrivelsen av sinne, men forfatteren burde ha vært strengere med å fri seg helt fra slike slitne idiomer.
Alt i alt er Alle nyanser av sinne en sterk og lovende debut, med nyanser ikke bare av sinne, men først og fremst av god fortellerkunst.