DramaPirates of Caribbian — At World's EndUSA 2007. Regi: Gore Verbinski.Manus: Ted Elliot. Terry Rossio.Skuespillere: Johnny Depp. Orlando Bloom. Keira Knightley. Geoffrey Rush.5 Så er den her, den tredje og avsluttende delen av «Pirates of Caribbian», trilogien som har forent eventyr, myter, overtro med hujende action, humor, effektbruk og stilren skuespillkunst, og derved forent et verdenspublikum slik: Dette er vedkommende og velkommen underholdning!Ingen grunn til her å detaljredegjøre for handlingen i de to første filmene, men vi fører opp utgangspunktene for denne filmen: Will Turner (Orlando Bloom), Elisabeth Swann (Keira Knightley) er alliert med kaptein Barbossa (Geoffrey Rush). De er på jakt etter Jack Sparrow (Johnny Depp) for å befri ham fra Davy Jones' (Bill Nighy) våte grav. Imens herjer spøkelsesskipet Den flyvende Hollender - og Davy Jones selv - fritt. Gjennom et morass av svik, forræderi og høk-over-høk-spill, bringes de til Singapore, der Sao Feng (Chow Yun-Fat) hersker. Deretter føres handlingen, fysisk og bokstavelig talt, til myten om den gigantiske fossen ved verdens ende, og til et slag av voldsomme dimensjoner. Et slag, selvfølgelig, om og på liv og død, men også om visse eksistensers være eller ikke-være.Regissør Gore Verbinski har kokt denne ragu av eskapisme på en ytterst kompetent og krydret måte, samtidig med gjøglerkåt lekelyst: Drabelige effekter, alt hva både sjel og fysikk måtte ønske av maritim oppfinnsomhet i slag og mann til mann-kamp er tilstede, det filmiske apparatet kjører med alle orgelpipene ute. Men se: De fikse detaljene er med, ofte i form av en vilter, kontant humor og/eller ironi. Vel finnes her tildragelser og tilfeller, både dramaturgiske og rent praktiske, som kan henføres under rubrikken «guddommelige tilfeldigheter», men i en storslått eventyrfilm som dette, hvor både bunnklangen og det overordende mål er nettopp det drabelige, eventyrlige og magiske, er det helt på sin plass. Sett i forhold til film nr. to, var toeren en lys komedie med et påtakelig preg av å være en transportetappe. Denne filmen er langt mørkere og hardere, mer voksen i anslagene, i tonen og sluttføringene. Dét føles rett og riktig, i henhold til og i samsvar med den første filmens tone, temperatur og struktur. Figurene - og dermed skuespillerne - er velkjente fra de to forutgående opus, men en ny skikkelse føres inn her: Jack Sparrows far, kaptein Teague. Og se så om han ikke spilles av Rolling Stones-ikonet Keith Richards. Bare dét er grunn nok til å se denne eventyrbragden