Det handler om Tore Ljøkjel og hans saksofon.
Hver ettermiddag fram mot jul, fra kvart over fire til kvart på fem, lyder tonene fra hans instrument over Kristiansand.
De kommer fra domkirkens aller øverste rom, fra spiret, dit 234 trinn på smale og bratte trapper leder opp til 70 meters høyde over kirkebakken.
— Egentlig er jeg helt skjelven, både før, underveis og etterpå.
Moldenseren, bosatt i Søgne, ønsker ikke å underholde med sin musikk.
Flyktning
— Det snakkes så mye om den søte juletiden. Hva er det for noe? Ham vi feirer kom til verden i det usleste som fantes, en illeluktende og iskald stall. Så ble Jesus en flyktning under dramatiske omstendigheter. Ingen sukkersøt historie, akkurat, og virkelig noe å reflektere over i dagens Europa.
— Hva ønsker du å formidle?
— Noe som er vanskelig å formidle med ord. Noe som kan treffe hjerter, gjenskape minner, sette i gang refleksjoner og ettertanke. Mange kjenner på en forsterket ensomhet når det stunder mot høytid. Vi bærer alle på en historie. I støyen rundt oss ønsker jeg at mennesker kan kjenne den gode stillheten etter melodiens siste tone, sier Tore Ljøkjel (45).
Flere byer
— Et aldri så lite paradoks da at du har plassert fire høyttalere i tårnet for å spre musikken i alle himmelretninger?
— Du kan så si. Jeg ønsker ikke å underholde, men å skape noen friminutter for flest mulig lyttere.
Tore Ljøkjel, som hittil har gitt ut fem cd-plater, har i år utvidet arenaene for adventspill til også å omfatte Mandal, Lillesand og Grimstad. I Aust-Agder-byene byr han også på kveldskonserter i kirkene.
I de fire siste vårsesongene har Ljøkjel vært å se og hans saksofon vært å høre på Hurtigrutene. Fra posisjon bak skorsteinen har han spredt om lag 8000 melodier til turister og fastboende mellom fjord og fjell.
Årets advent er hans 13. Kristiansand domkirkes tårn.