VEGÅRSHEI: — Han ringte meg fra en hemmelig telefon, så det var ikke så lenge vi fikk snakket sammen. Men han var i godt humør, sier Mathilde Moland til fvn.no.

De to dødsdømte nordmennene ble flyttet fra Kisangani til hovedstaden Kinshasa 2. desember. Fra en ganske fri tilværelse ble de da underlagt et strengere regime, med begrenset bruk av telefon og mulighet for besøk utenfra.

— Tilgangen til mat hadde ordnet seg nå. Frelsesarmeen og en representant fra Dina-stiftelsen har vært på besøk med ris, poteter og kylling. De har også fått en kokeplate. Tjostolv var veldig opptatt av den, for det var visst uklart om de fikk lov til å bruke kokeplata på cella eller om de måtte ut i fengselsgården, sier Moland.

Fem drept i fengselet

Tjostolv Moland og Joshua French har også hatt besøk av britiske myndigheter, som har fulgt opp de to den siste tiden. Norske myndigheter er ikke til stede i for øyeblikket, men skal etter planen tilbake etter nyttår.

De to nordmennene ble flyttet fra Kisangani etter voldsomme opptøyer i fengselet. Få dager etter flyttingen var det også opptøyer i Ndolo-fengselet i Kinshasa. Natt til 11. desember ble fem personer drept. Ifølge predikant Rune Edvardsen foregikk opptøyene i en annen del av fengselet enn der nordmennene sitter.— De merket likevel at situasjonen var spent. Det var visst ganske dramatisk, sier Edvardsen, som snakket med Tjostolv torsdag denne uken.

Foreløpig er det ingenting som tyder på at nordmennene vil bli utlevert til Norge i nær fremtid.

— Det er ikke noen ny utvikling. I Kongo står julefeiringen for døren, akkurat som i Norge, sier Edvardsen, som var den som forhandlet frem avtalen med de pårørende til sjåføren som Moland og French er dømt for å ha drept i mai 2009. ## Er ikke skuffet

Edvardsen har tidligere uttalt at flyttingen til Kinshasa var et svært viktig steg på veien mot en utlevering eller benådning, ettersom lokale interesser i Kisangani ikke lenger kan trenere gjennomføringen av avtalen.Mathilde Moland sier at hun ikke er skuffet over at hun må feire jul for tredje året uten sønnen.

— Rune sa det var et håp om at de kunne komme hjem til jul, men det trodde jeg egentlig ikke noe på. Jeg forholder meg avventende, og sånn sett er jeg ikke skuffet, sier hun.

Håper på ny telefon

Julaften skal hun feire hos sin eldste datter og hennes familie på Vegårshei.

— Min yngste datter og hennes kjæreste kommer også. Så vi blir fem voksne pluss barn. Det tror jeg blir veldig fint, sier Mathilde, som foreløpig ikke har ønsket sønnen god jul.

— Han sa han skulle prøve å ringe igjen i dag, så vi får ta det da, sier Mathilde.