Fordi Sverige er så nær oss, og fordi alle i norsk fotball frykter svenske tilstander, er det alvorlig når det tas nye skritt i retning av trakassering og hets mot motstandere. I rivaliseringen mellom VIF-Klanen og Kanarifansen er halshoggingen av Lund-statuen det mest alvorlige hittil.
Morsomt en stund
Det er morsomt når VIF-Klanen synger «nå er det stille i fjøset» etter en VIF-scoring mot LSK. Det var morsomt da Tommy-statuen plutselig en natt hadde fått VIF-klær. Det var trist, men i hvert fall ikke truende, da statuen ble malt rød i fjor.
Å skjære hodet av statuen er mer alvorlig, fordi krenkelsen er større og handlingen mer utspekulert og planlagt.
Den eller de som har gjort det, vet hvilken betydning Tom Lund har for LSK og klubbens tilhengere. Derfor vet de også at denne handlingen har spesielt stor symbolkraft.
Søndag møtes de to lagene på Åråsen. Det er en såkalt høyrisikokamp, og derfor er den flyttet til kl. 15.30. Det er ikke trolig at Kanarifansen vil rykke ut kommende natt og bedrive hærverk på Valle, men det er heller ikke mulig å garantere at ingen gjør det. Fansen og Klanen som organisasjon gjør ikke slikt, men enkeltmedlemmer kan gjøre det. Eller det kan være de såkalte Casuals, tilsynelatende pen ungdom som anonymt bedriver fotballdrap på et mer avansert nivå enn flokken av patrioter gjør det.
Grorud-angrepet
Det skal ha vært en slik gjeng som dro til Grorud tidligere i år for å slåss med Kanarifansen under cupoppgjøret Grorud-LSBK. Det er ganske spesialt av VIF-patrioter å reise i flokk til en kamp mellom Grorud og Lillestrøm.
Hensikten var kun å lage bråk, og kanskje så vi allerede da at det er en opptrapping som foregår.
Disse «patriotene» er mer interessert i slåssing enn fotball. Det er en del av historien at Lillestrøm har prøvd å ta et kraftig oppgjør med Casuals og holde dem unna tribunene. Er dette hevnen?
Det er bare en av flere spekulasjoner etter at det i går morges ble kjent at noen hadde skåret hodet av Tom Lund-statuen fra 1990. ## «Fotball er glede»
Lund sier selv at han synes synd på dem som har gjort det. Det er sympatisk tenkt, men det er kanskje mer naturlig å synes synd på folk som begår mislykkede guttestreker enn dem som står for ødeleggelser og planlagt aggresjon. Som i dette tilfellet.
LSK har satt i gang en kampanje for å fylle tribunene kommende søndag. «Fotball er glede» heter den. Det selges familiebilletter til kraftig rabatterte priser, og meningen er at denne kampen skal bli en familiefest.
Slik stemningen er nå, er det kanskje ikke så mange som tar med seg barna på Åråsen søndag.
Umulig å vite
Etter det som skjedde i natt, vil trolig både Klanen og Fansen mane til besinnelse. Men de kan ikke kontrollere alle, og det er nok av dem som ønsker bråk.
Det er heller ikke mulig å skjule at mye av det disse supportergruppene holder på med, kan være stimulerende for mennesker med sviktende dømmekraft. Når lederen for Klanen sier at de heller får finne seg et skogholt mellom Lillestrøm og Oslo og slåss der, angir det en tone som fotballens ansvarlige finner svært ubehagelig.
Pinligheten i Bergen
Vi kommer også denne gangen til å oppleve at voksne og forståelsesfulle mennesker vil avvise statueaksjonen på Åråsen som noe mer enn uskyldig moro. Det er slikt som skaper glede rundt fotballen, sier de, det må være engasjement. Ja vel — som da Klanen for to år siden trakasserte Brann-spiller Carl Erik Torp, som hadde falt om på banen med hjertestans, og fikk varm støtte fra Klanens leder for sin oppførsel på Brann Stadion.
Hver gang slikt skjer, er vi nærmere de tilstandene vi ser i vårt naboland, der enkelte kamper knapt kan avvikles med tilskuere til stede.
Eskalering
Det begynner med uskyldig moro, fortsetter med stadig mer kreative og nærgående provokasjoner – før det ender i vold og opptøyer.
Slik har det vært i flere land. Noen ønsker det slik her også, og noen går så langt at de skjærer hodet av statuer som betyr noe for motstanderne. Hvis ikke Klanen og Kanarifansen er sindige foran søndagens kamp, kan det bli lite trivelig på Åråsen.