OSLO: Med en kjapp, enkel bevegelse chipper Mats Møller Dæhli fotballen opp i lufta og pendler høyrefoten bakover. Deretter svinger han den framover igjen med full kraft og treffer ballen klokkerent. Ballen smeller hardt i stolpen på det lille målet, og suser noen få centimetere forbi en liten jente som leker i skolegården.
– Oi! Utbryter den tidligere eleven ved Ullevål skole, mens han trekker skuldrene høyt opp og skjærer en liten grimase.
Det var her, på det skjeve og slitne asfaltunderlaget i skolegården på Ullevål, han lærte inn den glitrende nærteknikken og ferdighetene som fikk ham inn på Manchester Uniteds talentakademi som 15-åring, og som førte til at han fikk proffkontrakt med samme klubb på 17-årsdagen sin.
Minner fra barndommen
Det er en strålende og frisk oktoberdag i hovedstaden. På Sognsveien, som strekker seg oppover mot Ullevaal stadion og videre, står trafikken som vanlig nesten dønn stille. Vi kan høre motorer som ruser, frustrerte bilister som tar i bruk hornet, og ikke minst den karakteristiske lyden av trikkevognene som suser forbi.
Les hele cupfinalemagasinet gratis i Romsdals Budstikkes e-avis her (krever registrering)
Etter at vi har svingt av til høyre noen hundre meter før Sognsveien passerer nasjonalarenaen, og kjørt et lite stykke innover, er imidlertid alt forandret. På alle kanter blir man møtt av gamle, ærverdige murhus med pent stelte hager, og stillheten er påfallende.
Det er her, skjermet fra trafikken, bråket og storbylivets høye puls, Mats Møller Dæhli har vokst opp. Med en boblejakke trukket godt opp under haka, forteller det 18 år gamle fotballtalentet om oppveksten i Gustav Heibergs vei på Ullevaal. Med unntak av to år hvor han og familien bodde i London, er det her han har vokst opp.
– Jeg kom tilbake hit og begynte i 2. klasse. Noen av de første fotballminnene mine kommer herfra. Vi spilte i skolegården hvert eneste friminutt, og på ettermiddagene og kveldene ringte jeg rundt og samlet en gjeng for enda mer spilling. Slik holdt vi på veldig, veldig lenge. Helt til vi begynte med organisert fotball, sier lysluggen og kikker opp.
Høflig og veltalende
Mats Møller Dæhli er bare 18 år gammel, men framstår svært moden og reflektert. Han trår sjelden feil når han snakker, og veier ordene sine nøye før han formulerer seg.
Den sterke lidenskapen for fotball har alltid vært der. Han anslår at han var mellom to og tre år gammel da han begynte å spille fotball. Han brukte mye tid på egen hånd, og da han bodde i London trente han med et lag.
Da han kom tilbake til Norge og 2. klasse på Ullevål skole, lå han på et helt annet ferdighetsnivå enn klassekameratene. På asfaltunderlaget i den intime skolegården la han mye av grunnlaget for den han er i dag.
– Jeg er hundre prosent sikker på at det er her jeg fikk ballkontrollen og teknikken min. Da vi spilte i friminuttene var det 2. til 7. klasse som var i aksjon, og alle kampene ble spilt på samme bane. Det var sykt mange spillere, ekstremt små rom, og slik holdt jeg på i fire-fem år, sier han.
Teknisk begavelse
Den vanvittige nærteknikken gjorde det nesten umulig å ta fra ham ballen. Selv var Mats glad i å ha ballen mest mulig, og det var ikke alltid like populært blant medspillerne. Så mye vegret han seg for å levere fra seg ballen, at han fikk et eget kallenavn.
– Jeg ble kalt «ego-fantomet» og sånne ting. Jeg ser jo i ettertid at det kunne være litt irriterende å spille sammen med meg, men samtidig som jeg hadde ballen mest, var jeg også den som slo flest pasninger, sier han.
Treneren på hans første fotballag i Norge var Truls Dæhli, pappa og sportskommentator i VG. Han har betydd mye for karrieren hans, og har fulgt opp sønnen tett hele veien.
– Han er utrolig flink, og er den personen som har betydd mest for min karriere. Uten pappa, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, sier han.
Som ung gutt var det ikke bare fotball som opptok Mats. Han var dyktig både til å gå på ski og spille bandy. I tillegg arrangerte han og vennene i nabolaget «Tour de Ullevål» på sykkel. Likevel var det fotballen som opptok ham mest.
– Jeg så på videoer fra fotball-VM i 1998 da jeg var tre år gammel, og kunne nesten mer enn pappa. Jeg var ganske ekstrem, og det var alltid fotballen som sto sterkest, sier han.
Minneverdig øyeblikk
Den 18 år gamle Molde-spilleren husker godt øyeblikket da han skjønte han kom til å bli profesjonell fotballspiller. Det var på skoleavslutningen i 7. klasse.
– Jeg husker jeg dro midt under opplegget for å spille fotballkamp, mens de andre ble værende på festen. Jeg husker at jeg tenkte for meg selv: «Jeg tror jeg kommer til å bli fotballspiller», forteller han med innlevelse.
Møller Dæhli har blitt omtalt som Norges største fotballtalent noensinne. Etter å ha prøvespilt for Manchester United flere ganger, signerte han en 3,5-årskontrakt med klubbens akademi som 15-åring.
På sin egen 17-årsdag signerte han proffkontrakt med samme klubb, og til tross for at debuten på A-laget aldri kom, ble han seinere samme år kåret til «Årets akademispiller».
Det siste året i Manchester trente han mye med A-laget, og han fulgte nøye med på hvordan de store stjernene opptrådte. Spesielt bet han seg merke i Robin van Persie, som i en årrekke har bøttet inn mål både i Premier League og for det nederlandske landslaget.
– Det var fascinerende å studere han, og se hvor utrolig proff han var. Han pleide å komme lenge før alle andre på trening, og jobbet grundig med ankler og knær. Han tok ekstremt godt vare på seg selv, og i tillegg var han veldig gjennomført når han snakket. Å se Van Persie i det daglige arbeidet er noe av det jeg har lært mest av, sier han.
Viktigste noensinne
Selv om han aldri fikk spilletid på A-laget, vokste Mats mye som spiller i England. Han har løpt rundt på mektige arenaer som Old Trafford og Stamford Bridge, og har vært på samme bane som stjerneskudd som Paul Pogba og Ravel Morrison. Han er bare 18 år, men føler seg moden og klar for det som venter 24. november.
Cupfinalen mot Rosenborg blir hans største og viktigste kamp noensinne. Det at kampen spilles i nabolaget der han vokste opp, gjør det ekstra spesielt. Dette blir hans første kamp noensinne på nasjonalarenaen.
– Jeg var på alle landskamper da jeg var yngre, og fulgte også Lyn i den perioden de spilte her. Jeg tenkte alltid at «en dag skal jeg spille her». Det å få være med på en cupfinale, som 18-åring, blir helt fantastisk. Det at jeg har vokst opp her gjør det selvfølgelig ekstra spesielt. Nå kan venner og familie komme og se hva jeg driver med, og det betyr mye for meg, sier han.
De siste årene har det vært mye snakk om fotballfenomenet Mats Møller Dæhli. TV 2-kommentator og fotballekspert Morten Langli har omtalt ham som Norges største talent gjennom tidene, og Molde-manager Ole Gunnar Solskjær har også tatt i bruk store ord for å beskrive 18-åringen.
– Den Norges største talenttittelen har hengt på ganske lenge nå, og det får jeg ikke gjort noe med. Jeg skal innrømme at jeg har merket alt trøkket og praten i fotballmiljøet, og det har ikke alltid vært lett å ha det hengende over seg. Sånt sett har det vært fint å komme til Molde, hvor jeg har fått ro til å fokusere på fotballen, sier han.
Trygghet
Som alle unge, lovende fotballspillere har Mats Møller Dæhli en ambisjon om å spille seniorfotball i en av de store ligaene. For å komme seg dit må han etablere seg på et høyt nivå hjemme i Norge, og bruke de mulighetene han får til å vise seg fram. Cupfinalen mot Rosenborg er sånt sett et ypperlig utstillingsvindu.
Den unge fotballspilleren er ikke den mest høylytte i gruppa, men han lover å bite fra seg når muligheten byr seg. Forhåpentligvis på Ullevaal stadion søndag 24. november.
– Jeg forsøker å la beina snakke. Da føler jeg meg veldig trygg, sier han.
Les hele cupfinalemagasinet gratis i Romsdals Budstikkes e-avis her (krever registrering)