— Vi ønsker en reell valgfrihet for barnefamiliene. Skal det være en reell mulighet å velge kontantstøtte, må beløpet økes, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK. Han understreker at også barnehagene prioriteres i deres budsjettforslag, som lanseres mandag.
Kontantstøtten gis til foreldre med barn på mellom ett og to år som ikke går i barnehage. Antallet mottakere har ligget mellom 26.000 og 28.000 siden 2013, da kontantstøtten ble begrenset til kun å gjelde ettåringer.
Fedre tar kortere foreldrepermisjon
Men Kristelig Folkeparti kan ikke regne med støtte fra samarbeidspartiet Venstre. Guri Melby i Venstre kaller ideen «veldig dårlig».
— Dette viser at kontantstøtten er blitt en hellig ku for KrF, sier hun.
Venstre vil fjerne hele
Melby, som er nestleder i Venstres programkomité, sier de foreslår å fjerne hele kontantstøtten.
— Den fører til at kvinner er hjemme lenger enn de burde. Særlig innvandrerkvinner blir holdt utenfor arbeidslivet, sier Melby
Pengene vil Venstre bruke på gratis kjernetid og flere barnehageplasser.
— Det er dét som er reell valgfrihet, sier Melby.
Fire av ti foreldre med kontantstøtte født i utlandet
Høyres kompromiss
Høyres programkomité vil gjøre kontantstøtten kommunal, slik at lokalpolitikerne skal få bestemme om de vil ha den eller ikke.
— Jeg har kjempet for å avvikle kontantstøtten, og i programkomiteen har vi landet på et kompromiss om å gjøre den kommunal. Det vil det bli debatt om, sa likestillingspolitisk talsperson Tina Bru til NTB i begynnelsen av september.
Frp har i likhet med Venstre foreslått å avvikle ordningen.
— Vi vil ikke lenger ha denne statlige ordningen. Vi ønsker å se på alternative systemer hvor skattefritak står sentralt i stedet for kontantoverføringer. Vi får nå en debatt om det i partiet, og så får vi se hva vi ender med til sist, sa parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik til Aftenposten 4. september.
Fedre kan gå glipp av pappakvoten ved samlivsbrudd