Roeren, som allerede er kvalifisert til Paralympics i Rio i september, vant ikke bare sesongens første verdenscupløp, men også det andre.
Det var første gang hun tok gull. Tidligere har hun fått sølv og bronse i verdenscupen.
— Det ble en sterk helg, sier 27-åringen, som vanligvis sitter i rullestol.
Selv om uttrykket «funksjonshemmet» brukes om utøvere som av én eller annen grunn ikke har full førlighet, eller ser like godt som andre, ler trønderen av det uttrykket.
— Jeg føler meg ikke hemmet. Jeg er frisk, kommer det spontant.
Hun liker best at det snakkes om paralympiske og olympiske idrettsutøvere.
— Det som er viktig er hva du kan og hva du kan utvikle.
Nå skal Skarstein pigge av fra konkurrentene
Olaf Tuftes lagkamerat
Uansett er hun en super lagkamerat for roerne Olaf Tufte, Kjetil Borch, Nils Jacob Skulstad Hoff, Are Strandli og Kristoffer Brun, og flere med dem som er i landslagsgjengen og som trener mot OL.
Og de sier at hun betyr mye for miljøet, og den gode tonen som er i denne gjengen, som Johan Flodin er landslagstrener for.Hun var spent foran sesongens første regatta i Varese lørdag. Da vant hun kun 0,6 sekunder foran toeren. I det neste løpet overgikk hun seg selv og vant med 6,4 sekunders forsprang.
— Dette var første mulighet etter en lang vinter til å måle seg med andre og seg selv. Jeg er fornøyd med det svarte jeg fikk. Jeg rodde blant andre mot en utøver fra Storbritannia som slo meg under VM i Frankrike, der jeg fikk bronse sist høst. Hun fra Israel, som tok gullet i VM, venter med sesongdebuten til neste verdenscup i polske Potsdam i juni.
Får fort høre det
Skarstein forteller at hun det siste halve året har trent solid, og vært med de andre på landslaget på en rekke samlinger i Portugal og Italia.
Og herrene er dyktige til å komme med tilbakemeldinger, på godt og vondt. Skjønt Skarstein liker når de kommer med klare tilbakemeldinger, og det gjelder ikke bare for henne.
— Det er et krevende og inkluderende miljø, og jeg stortrives. De er fantastiske sparringpartnere i treningshverdagen. De gir meg tekniske tips, og lærer meg mentale teknikker, samtidig som de alltid er med og pusher slik at man kan yte sitt beste på trening. Dessuten har vi et fantastisk fellesskap. Det er oppbyggende i seg selv å være i denne gruppen, være en del av dette laget.
Alle minner hverandre på hva som skal til, og man får høre det hvis det ikke er bra nok. Det er en høy standard på hva som forventes i denne gjengen. Øktene skal gjennomføres med kvalitet og kvalitet.
En farlig konkurrent i Paralympics
Den norske roeren fikk også ros av konkurrentene etter helgen.
— De berømmet meg for treningsarbeidet, for de vet hvor mye jobb som ligger bak.
Verdens beste hadde ikke møtt hverandre på vannet siden september. I februar satte Skarstein verdensrekorden på romaskin. Da handlet det om hvor fort man kan ro 1000 meter. Hun brukte 4.22,6 minutter.— Det var en pekepinn på at jeg gjorde noe riktig. Verdenscupstevnet ble ytterligere en bekreftelse på at jeg er på rett vei.
Mer allerede til helgen
— Nå er det nasjonal åpning på Årungen neste helg. Det er nasjonal regatta og verdenscup i juni. Så er det Paralympics i september. Dit ble jeg kvalifisert i siste VM. Det var mange som var ute etter Paralympics-plass i Varese, så det var en ekstra spenning på banen hele tiden.
Skarstein deltok også i siste Paralympics i Sotsji, da i sittende langrenn. Det ble to tolvteplasser og en åttendeplass.
I Rio har hun mye større muligheter.
— Det som trigger meg med roing er at det er en veldig fysisk, teknisk og mentalt krevende idrett. Den er kompleks.
Norges medaljekandidat til Rio regner med å være i aksjon igjen allerede til helgen, for da er det nasjonal åpning på Årungen.
— Nå gjelder det å jobbe på og sørge for å bruke tiden fremover så godt som overhodet mulig, sier toppidrettsutøveren, som er det på heltid.
Verdens sterkeste kvinne er norsk