RIO DE JANEIRO: — Tidligere tok jeg ting for gitt. Nå nyter jeg livet. Denne reisen jeg har vært med på de to siste årene... jeg vil for alltid være takknemlig for alle dem som har hjulpet meg. Av mange grunner har det vært de to beste årene i mitt liv.

I 20 minutter har giganten på podiet snakket med verdenspressen.

Han har spøkt, ledd og sjarmert. Tydelig og klar. Full av gnist og livsglede. Overlykkelig over å delta i sitt femte sommer-OL.

Men da Michael Phelps skulle beskrive de to siste årene, falt stemmen noen hakk. Litt mer alvorlig, men likevel takknemlig for at ting endelig snudde.

For tidenes mestvinnende olympier var seiersmaskinen som falt ned i avgrunnen og ikke så ut til å være i stand til å reise seg igjen.

I RIO: Erlend Nesje

Phelps svømte som en fisk. Kroppen var bygd som en fisk. Han vant gullmedaljer på løpende bånd. Han følte seg mer hjemme i vann enn på land, der han drakk for mye og var selvdestruktiv.Det folk ikke så, var mennesket Michael Phelps.

— Verden har fortsatt ikke sett hvem jeg egentlig er. Verden har sett på meg som en svømmer, ikke menneske.

Derfor handler ikke Rio-OL kun om jakt på gullmedaljer og rekorder for 31-åringen. Rio-OL er blitt et oppdrag av personlig karakter.

De neste dagene i Olympic Aquatics Stadium handler om at vi alle skal se mennesket bak gullene og rekordene. Det å være flaggbærer for USA er nå blitt like viktig som et OL-gull. Så får heller resultatene bli som de blir.

  • Les også Helene Skjeggestads kommentar rundt begrepet tilgivelse og idrett:

Det store fallet

Baltimore september 2014: En 193 centimeter lang og veltrent kropp lå krøket sammen i fosterstilling. Sønderknust. Livredd. Deprimert. Skamfull på grunn av egen oppførsel og usikker på fremtiden.

Dette var samme mann som i sin karrière hadde vunnet 18 OL-gull i svømming. Og som hver gang han kom hjem til Baltimore, var stadig litt mer berømt og enda rikere på penger.

Han hadde verden for sine føtter. Han la opp som tidenes mestvinnende olympier etter London-OL. Han var et ikon, han var megastor. Men Phelps taklet ikke livet like godt på land som på vann. Han feiret og festet mer enn sunt var.

Pokerspilling og drikking

— Jeg ga blaffen. Jeg hadde ikke selvtillit, selvbildet var ødelagt. Jeg tenkte at verden ville være en bedre plass uten meg. Det beste jeg kunne gjøre, var å ta livet mitt.

Det var dette Phelps tenkte da han lå sammenkrøket på badegulvet i Baltimore i september for snart to år siden, noen få måneder etter at han hadde annonsert comeback og full satsing mot Rio-OL.

Utenfor hjemmet ble det etablert provisoriske pressesentre. Det var et mediesirkus av en helt annen verden.

Her er Michael Phelps på vei fra podiet etter å ha snakket med mediene i 25 minutter. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Men i tre døgn var samtlige gardiner i huset dratt for.Michael Phelps hadde igjen satt seg i en røff situasjon. Det var mandag 29. september 2014, og etter en kveld med pokerspilling og drikking ringte han til kjæresten Nicole Johnson på vei hjem. Han satt i sin hvite Range Rover og var i tilsynelatende godt humør. De to hadde nettopp blitt sammen igjen etter å ha vært borte fra hverandre i nesten to år.

Klokken var 01.40 på natten og kjæresten spurte om han var i stand til å kjøre bil. Det hevdet Phelps at han var.

Få minutter senere fikk Nicole Johnson en tekstmelding fra Michael:

"Det er en politibil bak meg".

Først en time senere hørte hun igjen fra kjæresten. Da ringte han fra fengsel.

Han ble løslatt noen timer senere og offentliggjorde selv nyheten på Twitter:

"Tidligere i dag ble jeg arrestert og siktet for å kjøre i beruset tilstand. Jeg skjønner hvor alvorlig det er og tar fullt ansvar. Jeg vet at disse ordene ikke betyr mye akkurat nå, men jeg er veldig lei meg for alle jeg har skuffet".

Phelps låste seg inne i sitt eget hjem. Han sendte en tekstmelding til sin agent Peter Carlisle:

"Jeg ønsker ikke å leve lenger".

Han hadde skuffet alle. Igjen. Og det var ikke første gangen.

Halverte treningsmengden

Spesielt var årene mellom 2008 og 2012 et mareritt. Etter åtte OL-gull i Beijing hadde han mistet motivasjonen fullstendig. Men fortsatte å svømme fordi det var det eneste han behersket.

Treningsmengdene var halvert. Hvor ille det sto til, ble holdt skjult for omverdenen. Det var alkohol og stoff. Forholdet til mangeårig trener Bob Bowman, som oppdaget supertalentet som 11-åring, var i ferd med å havarere. De snakket knapt sammen lenger. Phelps trente litt. Og når han ikke trente, ble tiden brukt på gambling og festing i Las Vegas.

Men treneren og utøveren hadde forpliktet seg til å holde sammen til etter London-OL. For mye penger sto på spill til at det ble brudd.

— Jeg ønsket å se ham lide, som en lærepenge. Men jeg klarte det ikke. Vi hadde skapt et monster som var for stort til å kunne mislykkes. Vi kom til London og ga uttrykk for at alt var greit. Men det var det ikke, har Bowman fortalt.

Vill og egenrådig gutt

Historien om Michael Phelps handler også om at han var diagnostisert med ADHD og ble i ung alder forlatt av sin far. Phelps var vill og egenrådig. Svømmetrener Bowman var den eneste som turte å si fra og han tok dessuten rollen som reservepappa.

Det ble et svært suksessrikt forhold. Men det var også mange kontroverser. De kranglet, de skjelte hverandre ut foran alle andre på svømmelaget. Men de klarte alltid å bli venner igjen tidsnok til neste trening.

Michael Phelps fortalte verdenspressen hvor stolt han er over å være flaggbærer for USA. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

I bassenget fikk Phelps utløp for energien. Han hadde de fysiske forutsetningene og talentet for å bli god. Virkelig god. Og det ble han.Phelps ble nummer fem i Sydney-OL som 15-åring.

Suksessen kom. Men også de gedigne nedturene.

Etter seks OL-gull i Athen ble han tatt for fyllekjøring.

Etter åtte OL-gull i Beijing ble han igjen dømt for fyllekjøring.

Året etter ble han avbildet i en engelsk tabloidavis med hasjpipe. Han ble suspendert i tre måneder av det amerikanske svømmeforbundet.

Etter OL i London i 2012 la han opp.

Men våren 2014 bestemte Phelps seg for comeback. Svømming var det eneste han kunne. Men trener Bowman ville ikke være med. Han hadde ikke glemt de turbulente årene mellom 2008 og 2012. Phelps klarte likevel å overtale ham til et siste oppdrag. Svømmekongen lovet at han hadde endret seg som mennesker.

Det varte til en måned etter at han hadde gjort comeback under Pan Pacific-mesterskapet og kvalifisert seg for VM i Kazan året etter. Da ble han altså tatt for fyllekjøring på nytt.

— Jeg var på et virkelig mørkt sted. Jeg ønsket ikke å leve mer.

Ble sendt på rehab

Kretsen rundt Phelps jobbet med å få den sønderknuste svømmestjernen på rehabiliteringsklinikk. Før denne dagen i september 2014 hadde ingen av Phelps nærmeste erkjent at han hadde et alkoholproblem.

Nå skjønte de at han måtte ha hjelp for å takle livet.

Phelps var usikker. Men etter noen dager syntes han det var en god idé. I et privatfly reiste Phelps sammen med søsteren Hilary Phelps og forloveden Nicole Johnson fra Baltimore til Wickenburg i Arizona-ørkenen og klinikken The Meadows.

— Broren min var som en skremt liten gutt på den turen, sa Hilary.

— Jeg har trolig aldri vært så redd i hele mitt liv, erkjente Phelps.

På The Meadows-klinikken ble tidenes mestvinnende olympier overlatt helt til seg selv. Skamfull. Flau. Strippet for alt. Mediene og folket har dømt ham.

— Jeg var ikke klar for å være sårbar. Men etter noen dager sa jeg til meg selv: "Guarden min er nede. La oss gå inn i dette og se hvor det fører oss". Akkurat der og da skjønte jeg at det ikke var noe poeng for meg å prøve å være noen jeg ikke er.

Etter 45 dager på klinikken var Phelps tilbake i full trening igjen. Han og treneren holdt seg i Arizona, ikke langt fra klinikken. Ryktene gikk fort, det ble snakket i svømmemiljøet og skrevet i avisene at det var en mer dedikert Phelps som var tilbake. Slankere. Råere treningsøkter. Han hadde virkelig tatt tak.

Trener Bowman trodde at Phelps ville komme tilbake fra rehabiliteringen uten store endringer. Der tok han feil. Han møtte en fyr som brydde seg.

— Jeg trodde aldri at han kom til å endre seg. I 12 år holdt han skjult det som gjorde ham menneskelig. Men rehaben åpnet ham opp, sa Bowman.

Smaker ikke alkohol

I dag sier Phelps at han aldri har vært bedre trent. Han bedyrer at han ikke smaker alkohol og har lagt om til et sunnere kosthold.

At han og samboer Nicole i april i år ble foreldre til sønnen Boomer Robert Phelps, har også gjort OL-kongen til et mer modent menneske.

I de tidligere fire mesterskapene har alt handlet om gullfest og rekorder.

— Denne gangen handler det om å gi alt jeg har, forsøke å gjøre mitt aller beste. Jeg ønsker ikke å gå rundt resten av livet og angre på ting.

Vi satt fire meter unna da han møtte verdenspressen her i Rio. Han snakket om konkurranse og eventuelle gullmedaljer. Men det virkelig gnistret av øynene da han snakket om det utrolige oppdraget med å bære det amerikanske flagget under åpningsseremonien. Det ville vært utenkelig tidligere.

— Om det kommer til å ut over oppladningen til konkurransene? Jeg vet ikke. De sier at seremonien kommer til å ta fire-fem timer. Kanskje det blir åtte. Men det er ikke så viktig. Nå er jeg her for å nyte mitt siste OL. Eller det som potensielt er mitt siste OL...

Sa Phelps. Til stor latter blant noen hundre pressefolk. Så ble han trampeklappet ut av salen.

Kilder: Sports Illustrated, The Baltimore Sun, ESPN, New York Times

  • Les også Helene Skjeggestads kommentar rundt begrepet tilgivelse og idrett: