Da slakting av husdyr og bark fra almetrær reddet egdene fra å sulte i hjel

Sogneprest Peder Claussøn Friis i prestegjeldet som tilsvarer omtrent dagens Audnedal og Spangereid, og hans sognebarn vet ennå ikke hvilke forferdelige prøvelser som ligger foran dem. Ett såkalt klimatisk sjokk — to eller flere uår på rad - har rammet Agder og store deler av Nordvest-Europa.

Hungers Tiid och Nød

Været fører til at avlingene svikter. Bøndene merker tidlig at den lille mengden korn som ble reddet av fjorårets grøde, innsamling av bær og frukt, fiske og jakt knapt rekker til å overleve. En av de verste hungersperioder i landsdelens historie er i emning. Tre år med jammer og lidelse ligger foran egdene.

Hungersnøden krever snart sine første ofre. Barn og eldre er ofte de første som bukker under for sult og sykdommer. Etter som uårene ikke synes å ha noen ende, blir egdene stadig mer desperate. Husdyrene slaktes. Gress, høy, røtter, mose og bark fortæres for å døyve sulten.Claussøn Friis er tydelig preget av de fryktelige opplevelsene under nødsårene når han sluttfører bokverket Om Diur, Fiske, Fugle og Træer udi Norrige i 1599. I kapittelet om almetreet lovpriser sognepresten treets bark som i følge ham reddet mange menneskeliv fra sultedøden.

Men nu Anno Christi 1596, 97 oc 98 er dette Træ kommen udi høy Pris her paa Agdesiden for di mange Mennischers Liff, som det reddede udj Hungers Tiid och Nød, thi for her var iche Korn, Rug eller Miell at bekomme her i Laddet, saa maatte baade fattige oc rige bage Barche-brød. De som tilfieldz (det er, opp i Landet) bode, brugte Furre-barch dertill: men de som ved Sjøkanten boede der som Alm voxer, di brugte Alme-barch dertill, oc den er bedre og lader sig bage i Brød. Duo som vilde giffue en fattige Mennische 1 Alme-Thræ i sin Schouff, det holdt mand for en stor Velgierning...

Til all hell dukker store stimer med sei opp utenfor kysten av Mandal og Lister i 1597, etter å ha vært borte i flere år. Fangsten blir på flere tusen tønner ...oc dersom det iche haffde scheet saa haffde her uden Tuissuell død mange Mennischer aff Hunger beretter sogneprest Claussøn Friis i 1599.Han forteller også om enorme snømengder som tvinger elgen til å søke mot kyststripen. Dyrene blir ett lett bytte for sultne egder.

Dertill var oc suar haard Vinter oc offuermaade Snee opp i Landett, heden ved 5 eller 6 Allen (315-378 centimeter snø, red.anm.) dyb Snee paa jeffn Jord, faa Elgdiuret søgte herud mod Siøsiden thill stuore Schoussue, oc blessue de her baade ved Siøen og allevegne oppe i Landet schiudt oc drebte saa imod Kongens Forbud om Midvinters Tiid, der mange oc slagtede dieris egen Fæ og Queg aff Hungersnød...

Den lille istid

Hverken Claussøn Friis eller noen av hans samtidige vet at de befinner seg i en tidsalder som ettertiden har gitt navnet den lille istid — den kjøligste epoken i vår tidsregning.

En internasjonal forskergruppe har nylig publisert rekonstruerte europeiske sommertemperaturer for de siste 2100 år i det vitenskaplige tidsskriftet Environmental Research Letters.

Medforfatter i studien, klimastatistikker Johannes Werner ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning, har på forespørsel av Fædrelandsvennen hentet ut beregningene fra Skandinavia.Tallene viser at kriseårene i Agder rundt 1600 sammenfaller med de laveste sommertemperaturene, målt i 30-års gjennomsnitt, som Skandinavia har opplevd på over 2000 år.

(Trykk her for å åpne grafen i nytt vindu)

Selv om den lille istid i stor grad var preget av kalde og snørike vintre, korte og kjølige vårsesonger og somre, ble syklusen tidvis brutt. Korte eller langvarige perioder med milde vintere og regnfulle sommere eller tørke og hetebølger, var ikke uvanlig i perioden. De regionale og lokale forskjellene var ofte store.

Ole Humlum, professor i fysisk geografi ved Universitetet i Oslo, påpeker at den lille istid er ingen sammenhengende og konstant kjølig periode.— Det var ganske store variasjoner fra år til år, det kommer varme og klimamessig gunstige år inni mellom. Men man kan si at de årene som var kalde og ubehagelige, de var kalde i forhold til moderne tid.

Klimaforsker Øyvind Nordli ved Meteorologisk institutt forteller at det hersker ulike oppfatninger på lengden av den lille istid.— Forskerne er ikke enige når den lille istid startet eller sluttet. Det ble kaldere før 1550, særlig i Nord-Europa og Skandinavia og kulden holdt seg lenger her. Etter den varme vikingtiden på 900- og 1000-tallet gikk temperaturen gradvis nedover på 1200-tallet, men med store variasjoner.

Professor Humlum setter lengden på den lille istid i Norge til omtrent 600 år.

— Selv om den lille istid er en global hendelse som vi finner spor av stort sett overalt, så vil tidsrommet variere etter hvor man er på planeten. Langt nord, for eksempel på Grønland, registrerer man endringene tidligere enn lenger sør, og den kalde perioden varer lenger her. Ser vi på Nord-Europa og Norge vil jeg si at det begynner å skje noe ubehagelig med klimaet rundt 1315. Det blir kjøligere og fuktigere.

Både Humlum og Nordli setter sluttstreken for den lille istid i Norge til omkring 1910. ## Solaktivitet

Forskerne har ingen entydig forklaring på klimaskiftet og temperaturfallet som inntrer på 1300-tallet og varer i nesten 600 år.

— Det finnes flere faktorer som kan ha forårsaket den lille istid. En helt klar årsak er solens aktivitet. En av de periodene som er kaldest, fra 1600-tallet og omtrent 100 år fram i tid, er sammenfallende med uvanlig lav solaktivitet. Deretter øker solens utstråling og det blir noe varmere. Så kommer en ny periode med mindre aktivitet rundt begynnelsen av 1800-tallet og samtidig faller temperaturen. Det ene beviser ikke det andre, men det er et tankekors at solaktiviteten og temperaturendringene faller sammen, forteller professor Humlum.Klimaforsker Nordli peker også på solaktiviteten. - En av årsakene er solintensiteten. Etter at kikkerten ble oppfunnet på 1600-tallet, så startet observasjoner av solen og man oppdaget solflekker. En får sterkere aktivitet når det er solflekker. I perioder i den lille istiden var en svakere sol, men den var ikke kontinuerlig.

— Det er to solperioder som heter Grand Maxima og Grand Minima. Dette er langperiodiske svingninger som ikke er lette å varsle. En årsak til at den lille istiden sluttet var at vi kom inn i en Grand Maxima med større solaktivitet i starten av forrige århundre. De såkalte «klimaskeptikerne» har rett i at sola hadde betydning i den perioden. Nå ser det ut som solaktiviteten er på vei nedover, men likevel øker temperaturen. Solaktiviteten holder ikke som forklaring til den temperaturøkningen vi har sett de siste 50 til 60 årene, sier Nordli.

Vulkanutbrudd

De fleste forskere fremhever vulkanutbrudd som en viktig faktor som kan bidra til klimaendringer.

— Før trodde en at vulkaner var kortvarige, men modellberegninger tyder på mer langsiktige effekter, så vulkaner kan ha spilt større innvirkning enn solen. Vulkanen Tambora hadde utbrudd i 1815. 1816 er gått Inn i historiebøkene som «året uten sommer». Fenomenet er særlig knyttet til nordøstkysten av USA og på kontinentet, understreker Nordli.Virkningene av Tambora ble også registrert i Oslo. - Våren 1816 var svært kald og sommeren var kjølig. Årene etter, spesielt 1817 og 1821 var kalde, 1821 er den kjøligste sommeren som er registrert. I denne perioden var det bare én varm sommer og det var 1819, forteller Nordli.

— Vulkanutbrudd kan gi en ganske alvorlig effekt på klimaet, avhengig av vulkantype og hvor den ligger. Vulkaner som sender asken høyt opp i atmosfæren kan spre asken raskt over store deler av planeten. Askeskyene kan reflektere solstrålene og temperaturen vil synke. Etter et kraftig vulkanutbrudd så vil ofte den globale temperaturen falle merkbart i løpet av kort tid. I løpet av noen år så normaliseres klimaet, men det kan gå opp mot ti år før alt er tilbake, sier Humlum.

Ett komplekst system

I likhet med Nordli og Humlum trekker klimastatistikker Johannes Werner fram to hovedårsaker, solaktiviteten og vulkanutbrudd, som årsaker til den lille istid, men han fremhever også andre klimapåvirkninger.

— Hovedsakelig er store endringer forårsaket av variasjoner i solinnstrålingen og sterke vulkanutbrudd, men tildels er det også bare naturlige variasjoner fra år til år. Europas kyster er også utsatt for store påvirkninger fra Atlanterhavet og Nordsjøen, framhever Werner.- Lokale variasjoner i været kan gjøre seg gjeldende, hele værsystemet er ustabilt og kaotisk. Langvarige og kortvarige variasjoner og svingninger kan skje samtidig og være vanskelige å forstå. Enkelte fenomen kan forstås med modeller, for eksempel El Niño som oppstår i Stillehavet, sier Nordli.

Humlum vektlegger at planeten selv påvirker klimaet. - Blir klimaet kaldere øker isbreene, snødekket og havisen. Dermed blir mer av solenergien reflektert tilbake og forsterker nedkjølingen. Hva som foregår i havets dynamikk, sirkulasjon, strømmer og temperatur har stor betydning for klimaet.

Kornets velsignelse og forbannelse

— Forskjellen mellom den lille istid og de siste 100 år var dels lavere temperaturer, somrene har generelt vært kaldere og fuktigere, og det var hyppigere sterke stormer. Så betingelsene for landbruket var generelt mer ugunstig enn de vi har nå, forteller Ole Humlum, professor i fysisk geografi ved Universitetet i Oslo.

I Agder var befolkningen avhengig av korndyrking og åkerbruk, samt noe jakt og fiske, helt fram til begynnelsen av 1800-tallet. Størrelsen på kornavlingen avgjorde — inntil poteten ble introdusert for rundt 250 år siden - ofte om folk klarte å berge seg gjennom vinteren.- Både Øst-, Sør- og Vestlandet var svært avhengig av kornimport fra Danmark, men også fra Østersjøområdet. Særlig var Agder avhengig på grunn av stor befolkningstetthet langs kysten, små gårder og karrig jord, forteller Berit Eide Johnsen, professor i historie ved Universitetet i Agder.

Den siste nøden

Christiania februar 1862. En depressiv og ruinert Henrik Ibsen, som i ettertiden blir regnet som en av verdenslitteraturens største dramatikere, fullfører diktverket og kulturskatten «Terje Vigen».

Det dramatiske diktet handler om krig- og nødsårene i begynnelsen av 1800-tallet og hvordan sulten tvinger sjømannen Terje Vigen fra Grimstad til å krysse Skagerrak i robåt for å skaffe korn til familien sin.

Så lakked og led det til krigens år

i attenhundred og ni.

Endnu går sagn om de trængsels-kår,

som folket da stedtes i.

Engelske krydsere stængte hver havn,

i landet var misvækst og nød,

den fattige sulted, den rige led savn,

to kraftige arme var ingen til gavn,

for døren stod sot og død.

Danmark-Norge er i en ulykkelig krig med Storbritannia og den britiske blokaden av kysten sammenfaller med en langvarig kjølig periode i Nord-Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Vinteren 1808-09 rammes Agder av bitende kulde, den såkalte «Isvinteren». Havisen ligger så langt man kunne skue.Kornhøsten slår stadig feil. Våren kommer ofte sent. Nattefrost, kalde sommere og regn fører til at befolkningen stadig må ty til gress, urter, halm og bark for å overleve til kornet kan høstes. Flere steder må buskapen slaktes.

Armod, sult og sykdommer herjer i store deler av landet. Smittsomme sykdommer har gode kår blant en utsultet og svakt befolkning, særlig de fattige er utsatt. I enkelte tilfeller trekker barn og voksne sitt siste åndedrag på gaten eller i en grøftekant.

Våren 1813 er situasjonen i Norge desperat. Prins Fredrik av Hessen-Kassel, kommanderende general og visestattholder i Norge, dikterer et brev til København 5. april: Skulde Norge ikke snart faa den nødvendige Tilførsel, saa ere Følgerne aldeles uberegnelige for dette ulykkelige Land, som vil blive udsat for almindelig Jammer og Hungersnød... Dette Lan har aldrig vært i en saa ulykkeig Forfatning som i dette Øjeblik, og hastigst Hjælp maa gives, hvis Redning fra Undergang endnu skal være mulig. Beholdningene ere i det Højeste kun fro 2 Maaneder; saadant kan koste over Fjerdeparten af denne ædle Nation Livet.

Ingen krise i Agder

Men situasjonen er mindre kritisk i Agder. Hele befolkningen — fattige, bønder, håndverkere, militære og embetsmenn - får føle sulten på kroppen, men få eller ingen dør av sult. Emanuel de Thygeson, stiftamtmann i Kristiansand, kan i 1808 rapportere at Christiansands stift kiender ikke noget til denne sørgelige skiebne .

Berit Eide Johnsen, professor i historie ved Universitetet i Agder, har gransket kriseårene på begynnelsen av 1800-tallet.— Jeg har gått gjennom kirkebøkene i Høvåg og Vestre Moland og sett på dødeligheten. På Østlandet gikk dødeligheten dramatisk opp, særlig i 1809, 1812 og 1813, som er de store nødsårene. Dødeligheten var altså høy under Napoleonskrigene og den gikk dramatisk tilbake etter 1814. Men tilsvarende demografisk krise med høy dødelighet har jeg ikke funnet i Høvåg og Vestre Moland.

Flere omstendigheter viser seg å være gunstige for Agder, blant annet nærheten til naboen i sør og et mer variert kosthold.

— Danmark var Agders kornkammer, og til tross for krig og blokade var det hundrevis av fartøyer som seilte til Danmark. Mange ble tatt, men mange kom også tilbake med korn. Fra Agder kunne en komme over til Danmark på 10-12 timer dersom en hadde god bør, og under fredelige forhold kunne en gjerne rekke opp til ti turer i løpet av seilingssesongen, som var i sommerhalvåret.Ved ett lykketreff kommer også silda tilbake til Sør-Vestlandet våren 1808 etter å ha vært borte I 25 år. - Silda ble en veldig god erstatning for korn, og samtidig hadde potetdyrkningen tatt seg opp i Agder fra slutten av 1700-tallet. Poteter og sild er en veldig næringsrik kost, forteller Berit Eide Johnsen.

Lærdommer fra den lille istid

Både professor Ole Humlum, klimaforsker Øyvind Nordli og fortidsklimaforsker Johannes Werner framhever behovet for å vite mest mulig om fortiden og dens klimavariasjoner.

— Den lille istid er en interessant periode siden den ligger nær vår egen tid, og de samfunn vi har i dag er på godt og vondt et resultat av denne tiden, understreker professor Humlum.

— Jo flere detaljer vi kan finne i klimapuslespillet jo bedre. Det kan nesten sammenlignes som en rettssak. Ved å rekonstruere fortiden samler man bevis og indisier for en handling som er kjent på forhånd. Jo flere bevis og indisier vi samler og tester mot hverandre, uavhengig om de er er motstridende eller gir samsvar, jo mer pålitelig bilde får vi av fortiden. Dermed kan vi si at en faktor er viktig eller dominerende og at andre faktorer er underordnet. Alle blir klokere og får hjelp til å finne mer velbegrunnede politiske avgjørelser i framtiden.Nordli trekker fram at store naturlige svingninger i klimaet, for eksempel under den lille istid, er et argument for å begrense den menneskelige innflytelsen på klimasystemet.

— Vi må tenke på at det er store naturlige klimavariasjoner. Forskerne blokkerer ikke for naturlige variasjoner selv om vi øker temperaturen på jorden med menneskelig skapte klimaendringer. Jeg gjør den konklusjonen at vi må gjøre noe for å begrense utslippene; klimaet er så ustabilt at vi ikke bør tukle med det. Det kan få utslag som er temmelig store i framtiden, avslutter Nordli.

Rekonstruksjon av klimaendringer

Forskerne står overfor en rekke utfordringer når de skal rekonstruere historiske klimaendringer. Værobservasjoner med instrumenter ble først tatt i bruk rundt 1650, men i hovedsak finnes det bare systematiske data litt over 200 år tilbake i tid. Forskerne må derfor bruke en rekke ulike metoder for å rekonstruere fortidens klima.

— I dag har vi et helt arsenal av metoder. Dersom man legger dem sammen kan vi tegne et klart bilde av fortidens klimaendringer, sier Ole Humlum, professor i fysisk geografi ved Universitetet i Oslo.Han trekker særlig fram vekstringer i trær, iskjerner fra Grønland, Svalbard og Antarktis som gir ganske troverdige fingeravtrykk av fortidens klima, og avleiringer i myrer som inneholder rester av planter og innsekter som krever en spesiell sommertemperatur eller vinterforhold.

— Skrevne beretninger, loggbøker og kirkebøker kan gi svært mye informasjon. Men det er et stort arbeid med å samle inn skriftene, og de kan være utfordrende å tyde på grunn av tegnskrift og umoderne språk, forteller Humlum.

Klimaforsker Øyvind Nordli ved Meteorologisk institutt har benyttet gårdsdagbøker for å rekonstruere datoene for kornavling og isløsing på Østlandet og i Trøndelag. Et eksempel han nevner er 1867.Dette året inntreffer den siste hungersnøden i Norden. Deler av Sverige og nesten hele Finland rammes. Omtrent 15 prosent av befolkningen i Finland dør som følge av sult og sykdom.

— I fjellbygdene gikk det helt galt. En gårdsdagbok fra Oppdal i Trøndelag forteller at våronna ble forsinket med en måned, kyrne kom ikke på beite før etter St. hans. Isen på Skarvannet som bonden passerte på vei til seteren, forsvant ikke før midten av juli.

Johannes Werner, fortidsklimaforsker ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen, har bidratt til en studie som benyttet dendrokronologi, studier av vekstringer i trær, for å beregne europeiske sommertemperaturer de siste 2100 år.— Vi har brukt data fra trær i studien vår. Et tre trenger nok varme temperaturer og nok fuktighet i jorden til å vokse. Hvis vi ser på trær som vokser i Nord-Skandinavia eller høyt opp i Alpene, så er veksten mest begrenset av sommertemperaturene og lengden av sommeren.

Klimahistorie

Det er ikke bare dagens forskere som studerer klimahistorie. For rundt 200 år siden var klimaet også ett aktuelt tema.Briten Joseph Taylor utga Boken "Mirabilia, or the Wonders of Nature and Art" i 1829. I kapittelet "History of the Weather" lister Taylor opp en rekke år hvor klimaet har vært uvanlig; usedvanlig kalde eller varme vintre og somre, ekstreme mengder nedbør eller uvanlig tørke.

Taylor har i stor grad hentet opplysningene fra Offeffers bok om klimaets historie som utkom i Wien i 1788. Skandinavia er nevnt flere ganger fra år 1300 til slutten av 1700-tallet.

1323: Folk og hester kan gå reise på isen fra Danmark til Lübeck og Gdansk.

1408: Kattegat fryser til. Ulver går over isen fra Norge til Jylland.

1423: Nordsjøen og Østersjøen fryser til.

1460: Isen dekker hele Østersjøen. Hestesleder kan krysse Øresund.

1548: Heste— og oksesleder kan krysse isen mellom Danmark og Rostock.

1655: Usedvanlig hard vinter i Sverige.

1658: Lillebælt og Storebælt fryser til. Hæren til Karl X av Sverige krysser isen mellom Holstein og Sjælland.

1670: Intens kulde i Danmark. Lillebælt og Storebælt fryser til.

1726: Øresund fryser til og hestesleder kan reise på isen fra København til Skåne.

1784 og 85: Isen dekker Lillebælt mellom Jylland og Fyn.

Kilder:

Brian Fagan: The Little Ice Age (2002)

Peder Claussøn Friis: Samlede Skrifter (1881)

Henrik Ibsen: Digte (1871)

H.H. Lamb: Climate, History and the Modern World (1995)

IPCC: Climate Change 2013, The Physical Science Basis

S.A. Sørensen, Cartl Th. Sørensen, P. F. Rist: Meddelelser fra krigsarkiverne, bind 6 (1894)

Jacob S. Worm-Müller: Norge gjennem nødsaarene (1918)