— Tilbake i 2001-2011 fikk vi typisk mellom 18 og 30 søkere til ledige stillinger av typen administrasjonskonsulent. Fra sent i 2015 har vi gjerne fått inn 200 søknader, og vi ser at mange av søkerne har bakgrunn fra oljerelatert virksomhet, forteller Anne Grethe Tellefsen Vhile, personalsjef ved Sørlandet sykehus.
Hun bekrefter en tydelig trend: Offentlig sektor opplever en markert økning i søkningen til ledige stillinger som ikke krever spesialistkompetanse. Mange søkere har bakgrunn fra oljerelatert virksomhet.
Kristiansand kommune— Vi merker det klart, fastslår organisasjonsdirektør Eva Berglund Åsland i Kristiansand kommune.
— Innen organisasjonssektoren lyste vi nylig ut en jobb som dreide seg om hms-kvalitet. Da fikk vi 72 søkere, langt mer enn vi er vant til. En stor andel kom fra privat sektor, ikke minst fra oljerelatert virksomhet. Innen økonomisektoren ser vi gjennomgående 30-40 prosent flere søkere enn før, pluss at vi får et økende antall enkeltstående henvendelser, forteller Åsland.
Hun fortsetter:
— Innen oppvekstsektoren trenger vi som oftest lærere, som oljebakgrunn normalt ikke passer for. Men da vi lyste ut en merkantil førstekonsulentstilling innen oppvekstsektoren nylig, fikk vi 75 søkere - 25 av dem med bakgrunn fra oljerelatert virksomhet.
Fylkeskommunen— Økningen i søkermasse er markert, bekrefter organisasjonssjef Odd Joar Svensson i Vest-Agder fylkeskommune.
Til en regnskapssekretærstilling som krevde minimum to års relevant utdanning, ble det 113 søkere. Mange hadde mastergrad og/eller bakgrunn fra Node-bedrifter. En konsulentstilling ved en videregående skole resulterte i 119 søkere. En rådgiverjobb innen innkjøp tiltrakk seg 54 søkere.
Men ikke bare administrative jobber tiltrekker seg flere søkere enn før. Da det ble lyst ut en tannlegestilling forleden, kom det inn 23 søkere.
— Det normale er én til to, forteller Svensson.
Han sukker litt over situasjonen.
— Kampen tilspisser seg. Klart det er krevende å komme i posisjon når det er over 100 søkere, konstaterer han.
— Hva gjør dere med søkere som fremstår som overkvalifisert?
— Når vi vurderer kandidater, ser vi på slikt som utdanning, erfaring og personlighet. Er de åpenbart overkvalifiserte, tenker vi at det ikke være til hverken deres eget eller vårt beste å ansette dem. De vil neppe trives med arbeidet, og de kan gjerne være vekke igjen raskt dersom de finner seg en annen jobb som matcher deres bakgrunn bedre.
— Og alder?
— Svaret er det samme: Utdanning, erfaring og personlighet teller. Vi har ansatt folk som er i både 50- og 60-årene. Alder er ikke noe tema.
Kampen tilspisser seg. Klart det er krevende å komme i posisjon når det er over 100 søkere.
Universitetet
Hos Universitetet i Agder bekrefter Richard Lislevand, fagansvarlig for rekruttering, at det er en merkbar økning i søkermassen til det som i hans sjargong heter teknisk-administrative stillinger.
— Særlig det siste året, nokså parallelt med de store nedbemanningsrundene i oljerelatert virksomhet på Sørlandet, forteller Lislevand.
Studiedirektør Greta Hilding forteller at det var 136 søkere til én saksbehandlerstilling på opptakskontoret.— Mange av dem fra oljenæringen. De er i utgangspunktet ikke vant med saksbehandlerprosedyrer som dreier seg om å fatte og begrunne et vedtak, men det kan de selvsagt lære seg, bemerker hun.
Gryende optimisme i næringslivet
At mange flere enn før søker seg til offentlig sektor, har sannsynligvis noe å gjøre med en oppfatning av en trygg havn. Men i privat sektor ser det ut til å gå bedre igjen.
«Forsiktig optimisme blant bedriftene» lød tittelen som lyste imot tilhørerne i Bankkjellerens loftsetasje (!) fredag rett etter lunsj. «Venter økt omsetning, lønnsomhet, ordrereserve og sysselsetting», stod det under med mindre skrift. Budskapet var en oppsummering av Sparebank 1 SR-Banks nyeste konjunkturbarometer — faktisk det tredje i 2016, mot normalt ett eller to.
— Fordi både endringene og usikkerheten er så store, forklarte sjeføkonom Kyrre M. Knudsen.
At den viktige oljeprisen skal særlig opp, var han imidlertid skeptisk til.
— Det er for mye billig olje i verden. Husk: 48-49 dollar er ikke en lav pris i historisk sammenheng, formante Knudsen.
Nylig refererte Fædrelandsvennen fra et økonomiforedrag i DNB-regi. Gjennomgangstonen var i stor grad den samme fra SR-Bank, men sistnevnte dykker dypere ned i tallmateriale fra egen region, definert som Hordaland, Rogaland og Agder.
Det er for mye billig olje i verden.
— Oljesmellen har vært veldig regional. Det vi ser nå, er at bedrifter som riktignok jobber mot oljenæringen, men som også har andre bein å stå på, er blitt merkbart mer optimistiske. Situasjonen er verre for de som er helt oljeavhengige, forklarte sjeføkonomen og viste det ene lysarket etter det andre. På ett av dem stod det sågar at «Bunnen er nådd for Sør- og Vestlandet».
Resultatet av en bedrifts-spørreundersøkelse om optimisme/pessimisme hadde Knudsen også å by på. Til lett buing fra salen viste den at Bergen slår Kristiansand marginalt på målestokken for stigende optimisme, mens Stavanger følger fire hakk under og Haugesund faktisk tipper over mot pessimisme.
«Ikke overraskende ... stabilt bra nivå i Kristiansand», oppsummerte Sparebank 1 SR-Banks sjeføkonom.
Redusert ledighet på AgderEt par timer før Sparebank 1 SR-Bank la fram sitt konjunkturbarometer fredag, kom Navs ferske ledighetstall. De viser reduksjon i begge Agder-fylkene.
— 3203 helt ledige i Vest-Agder per utgangen av september, tilsvarende 3,4 prosent mot et landsgjennomsnitt på 2,8 prosent. Men det er 337 færre ledige enn i august, og en liten bedring i forhold til september 2015, forteller avdelingsdirektør Per Lund i Nav Vest-Agder.
— Langtidsledigheten?
— Blant de totalt 3203 heltidsledige, har 855 vært uten jobb i minst seks måneder - 174 færre enn i august, men 79 flere enn for ett år siden. Dukker vi litt ned i tallene, ser vi at blant de 855 er 297 utlendinger, 235 er over 50 år og 289 har ikke fullført videregående skole. Generelt er det nok slik at blant de langtidsledige har en del manglende eller ikke relevant utdanning, de begynner å komme opp i årene, eller de har ikke vært aktive som arbeidssøkere tidlig i ledighetsperioden og fått et hull i CV-en. Da jeg var ung, var det lurt å ta utdanning. Nå er det et must . Dagens 50-60-åringer konkurrerer ofte med godt utdannede, unge mennesker om jobber. Da kompenserer ikke alltid erfaring, kommenterer Per Lund.
Han legger til at Vest-Agder ligger under landsgjennomsnittet på langtidsledighet, og at det tyder på velfungerende arbeidsmarked og næringsliv. Tallet på ledige stillinger øker også.
Lund kan ellers opplyse at blant de 3203 ledige har 30 prosent bakgrunn fra det som på Nav-språk heter industriarbeid eller ingeniør- og ikt-fag.
— Som i praksis gjerne kan bety oljerelatert virksomhet?
— Ja.
I Aust-Agder er ledighetsfallet enda sterkere: Fra 3,9 prosent både i august 2016 og september 2015 til 3,5 prosent nå. Totalt, per utgangen av september, var det 2231 heltidsledige i Aust-Agder.
Generelt er det nok slik at blant de langtidsledige har en del manglende eller ikke relevant utdanning, de begynner å komme opp i årene, eller de har ikke vært aktive som arbeidssøkere tidlig i ledighetsperioden og fått et hull i CV-en.
De byttet beiteAt det ikke bare er natta i arbeidsmarkedet, bekreftes også når Fædrelandsvennen følger opp en artikkel i lørdagsmagasinet God Helg fra november 2015. Da intervjuet vi nemlig flere personer som hadde mistet jobbene sine i Node-bedrifter. En av dem var Bent Ording (50), som måtte gå fra Cameron Sense i juni i fjor. Der hadde han hatt jobb som Supervisor Mud Test. Fra før hadde han blant annet gjennomført Statens kjølemaskinistskole og hadde 20 års bransjeerfaring.
Han gikk ikke ledig lenge.
— Jeg startet for meg selv innen kjøling og ventilasjon - helt forsiktig fra begynnelsen, men det la gradvis på seg. Så ringte de fra Varmepumpeservice og tilbød meg jobben som daglig leder for et nytt datterselskap. Jeg har erfaring fra å lede serviceavdelinger, så jeg slo til og tok med meg en del av kundene jeg hadde fått den tiden jeg drev for meg selv. Det har gått bra! oppsummerer Bent Ording.
I God Helg-reportasjen fortalte han om sin motorsykkel-lidenskap.
— Får du kjørt noe?
— Nei - har ikke tid!
— Jeg var heldig
Maria Gjestland er egentlig utdannet for offentlig sektor, nærmere bestemt i offentlig administrasjon og ledelse. Hun begynte da også yrkeslivet i den «bransjen», men gikk så til MHWirth - hvor hun ble sagt opp.
— Jeg var heldig. 31. august i fjor gikk jeg ut døra hos MHWirth, 1. september ringte de fra fylkeskommunen og sa jeg hadde fått jobb som konsulent i organisasjonsseksjonen. Jeg steller med hr og forsikringsordninger, har det faglige ansvaret for kontorlærlinger og mer til. Det gir en bredde i arbeidsoppgaver som jeg trives godt med, forteller Maria Gjestland.
— Her er det faglig dyktige kolleger og et godt, sosialt miljø, konstaterer kollega Tor Ragnar Emil Møller-Hansen. Han gikk til topps blant 54 søkere til en jobb som har med innkjøp å gjøre.
EmpatierfaringTorodd Gunvaldsen måtte gå fra Cameron Sense i fjor. Fortsatt er siviløkonomen på aktiv jakt etter nytt heltidsarbeid, men finner samtidig mening i en deltidsjobb hos Jølstad Begravelsesbyrå.
— Tidligere drev jeg med salg og markedsføring i mange år. Det lærte meg noe om å møte mennesker - om empati. Når jeg opptrer som Jølstads representant overfor personer som har opplevd å miste sine nærmeste, er jeg viktig for dem der og da. Det må jeg ha respekt for.
Med barn som begynner å bli voksne er Torodd Gunvaldsen også mer fleksibel enn før.
— Jeg tenker det er en styrke i jobbsøket. Jeg står opp tidlig hver morgen for å fortsette jobben med å skaffe meg heltidsjobb. Det faller nok på plass etter hvert; livet tar av og til noen omveier som man må gjøre unna før man skjønner at de var av det gode.