Onsdag satte Norges Bank ned renten med 1,75 prosentpoeng. En formidabel nedgang som gir oss en styringsrente på 3 prosent og en følelse av å gå en god jul og et godt nytt år i møte. Et så stort kutt betyr ikke at krisen er over. Likevel får mange av oss nå litt mer å rutte med. Spørsmålet er om pengene går til sparing eller julehandel?

Eiendomsinvestor Christian Ringnes karakteriserte rentekuttet som en mulig ny fyllekule i bakrus. Ifølge Ringnes kan rentekuttet ha vært for kraftig, etter fire år med fest bak oss. For norsk næringsliv og for de med høye privatlån vil dette kuttet virke befriende og sørge for økt optimisme. Men hva resulterer den økte optimismen i? Økt innskudd på lånet, sparing eller økt forbruk? Uansett så kan vi ikke puste ut og hvile på laurbærene. Et rentekutt av denne størrelsen er ikke et tegn på normalisering i økonomien. Tvert imot er det et virkemiddel for å skape ny trygghet for arbeidsplasser og for de med høye boliglån.

Signalene i internasjonal økonomi og spesielt i USA, er dårlige. Norge har en liten og åpen økonomi som i stor grad er avhengig av eksport. Går det dårligere i resten av Europa, i USA og i Kina, så går det også dårligere i Norge som er avhengig av å kunne levere komponenter til næringslivet utenfor våre grenser. Norske bedrifter permitterer og arbeidsledigheten stiger. Visesentralbanksjefen sa i forbindelse med rentekuttet på onsdag at han regnet med en økning i arbeidsledigheten til vel 4 prosent.

Norge er det landet i Europa som er mest avhengig av markeder utenfor landet for å opprettholde velferden. I en finanskrise der norske bedrifter ikke får gjort noe med inntektssidene blir økt arbeidsledighet raskt en konsekvens. Politikernes oppgave er å ta grep som setter bedriftene i stand til å takle denne situasjonen. Rentekuttene bidrar i riktig retning, men det er også behov for målrettede skatteletter i bedriftene.

Regjeringen viste senest i budsjettet for 2009 at uansett hvor bredt finanskrisen straffer norsk næringsliv, så er de politisk sammensatt på en måte som gjør at å straffe bedriftene med økt skatt er det de kan tilby. Det er viktig at sentralbanken handler i en tid da regjeringen åpenbart ikke vet hva den skal gjøre. Mange vil føle på usikkerheten i internasjonal økonomi, og et stort rentekutt alene løser ikke den internasjonale finanskrisen.

Selv om finanskrisen var lenge varslet kom den likevel overraskende på oss, og vi må reagere deretter. Værmeldingen kan spå sol selv om det regner ute. Det betyr ikke at vi dropper regnjakka og gummistøvlene. Kanskje har finansminister Kristin Halvorsen også tatt dette innover seg nå? Kuttet fra Gjedrem viser hvor alvorlig situasjonen er. Vi har en sentralbank som handler deretter, men en regjering som hittil har vært for passiv og på etterskudd med tiltakene.

At renten går ned og at den forblir lav over tid, er det viktigste enkeltelementet for å løse krisen. Likevel savner jeg en finansminister som ikke styrer etter solværsdager når det regnet øser ned. Vi så lenge tegnene på dårlig vær i verdensøkonomien, men når budsjettet ble lagt fram tidligere i høst, var det en tirade av solskinnshistorier. Regjeringen var avventende og viste for liten vilje til å åpne paraplyen i møte med en kommende finanskrise. Nå varsles nye tiltak på nyåret. La oss håpe det er tidsnok.

Mange boligkjøpere har denne høsten merket at det er vanskeligere å få finansiering til å investere i ny leilighet eller hus. Et tregt marked for lån mellom bankene har gjort at flere banker ikke har villet ha nye utlånskunder. Denne situasjonen har gjort det vanskelig både for kjøpere, selgere og eiendomsmeglere. Da jeg skulle selge min forrige leilighet i fjor sommer, lå det under tjue boliger ute for salg i Mandal kommune. I dag er antallet steget til femti. Med lavere rente vil vi kanskje se endringer i situasjonen gjennom at bankene løsner på lånesekken og igjen får fart på eiendomsmarkedet.

Onsdagens rentekutt er det største siden 1983 og kom ganske nøyaktig to uker etter at svenskene gikk samme veien. Visesentralbanksjefen kunne samme dag signalisere en klokkeklar tro på at kuttene vil fortsette også i 2009, og at vi i løpet av året vil kunne se en styringsrente langt ned på totallet. Spørsmålet er om bankene følger etter og gir låntakerne en julegave som merkes.

Jeg selv er en trofast og fornøyd lånekunde, men en heller dårlig sparekunde. Jeg har holdt på banken min i gode og i mindre gode tider. Men bør jeg egentlig det for enhver pris? Jeg eier en relativt romslig leilighet i sentrum av Mandal og har et boliglån på under millionen. Siden jeg forsørger låneutgiftene alene og er student med begrensede inntekter, tåler jeg heller ikke de store renteendringene.

Det er ikke sikkert jeg har noen grunn til å skifte bank, og jeg har ikke engang vurdert det tidligere. Den siste tidens fokus på spørsmålet om bankenes oppfølging av sentralbankens rentekutt, har gitt meg en god grunn til å vurdere det tilbudet banken min gir. De som bruker lang tid på å sette ned renta blir straffet av kundene. Det er ikke bare på mat og klær vi må bruke forbrukermakten vår. Og når jeg først er i gang, bør jeg kanskje sjekke om strømleverandøren min gir meg den prisen jeg fortjener, og om jeg kanskje bør velge en billigere matvarebutikk?

Rentekuttet blir oppfattet som en julegave fra Norges Bank. La oss ta imot gaven med andakt, men også med viten om at finanskrisen trenger gavedryss og tiltak av helt andre dimensjoner i året som kommer.