KRISTIANSAND: For første gang forteller mor og stefar til Pamela Porntip Ardam om tapet av datteren på 21 år. Blant det som har plaget dem mest siden 22. juli, er hvor lang tid de mener politiet brukte på å pågripe gjerningsmannen.
— Politiet burde vært der raskere. Men hva skal jeg gjøre? Skjedd er skjedd. Pamela kommer ikke tilbake, sier Sawanya Ardam Sandø til Fædrelandsvennen.
Skutt ved pumpehuset
Datteren var blant de siste som ble drept på Utøya. Sammen med 13 andre ungdommer ble hun skutt ved pumpehuset rundt klokken 18.15. I evalueringen fra Nordre Buskerud politidistrikt blir det anslått at politiet ”teoretisk” kunne vært på Utøya klokken 18.10. Fordi de ikke valgte den korteste overfarten, fra Utvika, og fordi politibåten havarerte, gikk de i land på øya 16 minutter senere. Anders Behring Breivik ble pågrepet rundt 18.35. Bildet av gummibåten på Tyrifjorden, lastet til ripa med politifolk, har brent seg inn hos mange. Også hos Sawanya Ardam Sandø og ektemannen.
— Vi er jo oppgitt. Det er elendig politiarbeid. Å stappe ti tungt bevæpnede menn opp i en gummibåt. Det måtte gå galt. Jeg kan ikke begripe det den dag i dag. Jeg tror ikke du trenger å være sjømann for å skjønne at den motoren kom til å drukne, sier stefar Per Sandø til Fædrelandsvennen.
Egne undersøkelser
Fire ganger har Sawanya Ardam Sandø vært tilbake på Utøya for å kunne forestille seg omstendighetene rundt drapet på datteren. Det var tøft å høre at turen fra Utvika til Utøya kun tar fire-fem minutter.
— Da gråt jeg veldig mye. Hvis politiet hadde vært der tidligere, kunne de i alle fall ha reddet dem ved pumpehuset, mener Sawanya Ardam Sandø.
Hun og ektemannen forventer at situasjonen rundt båthavariet og tidsaspektet blir tatt kritisk opp av 22. juli-kommisjonen som skal levere sin rapport i august.
— Jeg tror at rapporten blir knusende. Men Pamela kommer ikke tilbake likevel. Vi vil helst ikke tenke for mye på dette, sier Per Sandø.
Må se Breivik
I Oslo tingrett behandles nå obduksjonsrapportene til de 69 drepte fra AUFs sommerleir. Pamela var drapsoffer nummer 53. Neste torsdag tar mor og stefar plass i rettssalen. De vet det blir knalltøft å se datterens drapsmann, men spesielt for Sawanya Ardam Sandø er dette viktig.
— Jeg vil gjerne se ham en gang. Se hvordan Breivik ser ut. Men jeg gruer meg, sier hun.
Hun vet at Pamela først ble skutt i leggen. Ved hjelp klarte hun å flykte fra Kafébygget til pumpehuset. Der ble hun truffet av to skudd til. Hun døde av skuddskader i hodet.
Sawanya Ardam Sandø har hørt Anders Behring Breivik beskrive handlingene sine som ”grusomme, men nødvendige”.
— Jeg blir sinna. Hvis han mente dette var en grusom handling, hvorfor gjorde han det da? Disse ungdommene hadde ikke gjort noe feil, sier hun til Fædrelandsvennen.
Spesielt forhold
Som treåring kom Pamela sammen med sin mor til Norge fra Thailand. Der fikk hun to halvsøsken. Sawanya Ardam Sandø forteller om et spesielt forhold til sin eldste datter.
— Pamela og jeg var ikke bare mor og datter. Vi var venner. Hun hadde bare meg her i Norge, sier hun og kjemper med å holde tårene tilbake.
På bordet foran henne ligger et fotoalbum datteren laget til sin mor. "Jeg er glad i deg mamma. Til tross for våre opp og nedturer", skriver Pamela et sted i albumet.
Engasjementet for politikk var stort, og Pamela var godt integrert i AUF-miljøet i Oslo. Planen var å studere videre i Trondheim, selv om mamma forsøkte å overtale henne til å komme hjem til Kristiansand.
Sykemeldt
Både mor og stefar er godt fornøyd med oppfølgingen de har fått fra politi, psykologer og bistandsadvokat Thor-Erik Andersen. Støtten har også vært stor fra familien. Likevel har Sawanya Ardam Sandø i langt tid vært sykemeldt fra jobben som renholder.
— Jeg prøvde å jobbe 50 prosent, men det gikk ikke å vaske og gråte samtidig, sier hun.
Men hele tiden jobber Sawanya Ardam Sandø med å komme tilbake. Også derfor er møtet med Anders Behring Breivik viktig. Det handler om å legge ting bak seg.
— Jeg pleier å si til meg selv at jeg skal seile videre. Jeg skal ikke tape. Det er Breivik som har tapt, avslutter Sawanya Ardam Sandø.