Ingen vet hvorfor kvinners sykefravær ligger 60 prosent over menns. Heller ikke hvorfor det er bare kvinnenes sykefravær som har økt de siste 30 årene. Det fins foreløpig ingen forskning som kan forklare forskjellen. Et par forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i fjor en artikkel med tittelen "Det handler om kvinnene" der de analyserte forskningen på området.
Det alvorstunge snakket om stigende sykefravær i Norge har én klar adresse: Kvinnene. Mens kvinner i 1979 hadde et lavere sykefravær enn menn, har det på 30 år økt med 70 prosent. Menns fravær har vært stabilt, og har til dels gått ned.
Dette kommer i tillegg til at kvinner i 2009 hadde nesten 50 prosent høyere uføreandel enn menn. I 1979 lå de på samme nivå.
Det første de to SSB-forskerne slår fast er det paradoksale i at sykefraværet øker til tross for at arbeidslivet er blitt langt mindre belastende og at helsetilstanden til den yrkesaktive befolkningen er forbedret. De slår fast at det er bred enighet om at det ikke er noen sammenheng mellom sykdom i tradisjonell fortsand og økende sykefravær. Én forklaring som ofte blir brukt, er at kvinner jobber i sektorer med høyt sykefravær. Men der viser forskerne at når en sammenlikner med menn i samme yrke og sektor, så ligger kvinners sykefravær likevel 33-75 prosent over menns.
En annen forklaring som går igjen er kvinners dobbeltarbeid. Men selv for kvinner uten barn under 16 år er mønsteret likt. Ved like jobber og under tilsvarende arbeidsforhold har norske kvinner 1,3-1,7 ganger så mange fraværstilfeller som menn. Og det er vanskelig å si at kvinners dobbelbyrde skulle være større i dag enn på 1970-tallet.
Svangerskapsrelaterte lidelser kan bare delvis forklare økt sykefravær, i og med at det ikke er så veldig mange flere gravide nå enn for 30 år siden. Men her peker forskerne på en mulig delforklaring: Normene knyttet til graviditet kan være endret.
Holdninger er knapt undersøkt som forklaring på sykefravær, men kan likevel ha stor betydning. Eksempelvis reagerte kvinner og menn ulikt da lønna for de tre første sykedagene ble redusert i Sverige i 1991: Menn responderte hele sju ganger sterkere på endringen enn kvinnene. Sykefravær kan ha andre kostnader for menn enn for kvinner, i form av sosiale sanksjoner eller utsikter til lavere fremtidig lønnsvekst.
Den brennbare hypotesen om at kvinner muligens er mindre arbeidsføre enn menn fins det støtte for, viser SSB-forskerne: Kvinner er, eller oppfatter seg som mer syke, de oppsøker lege langt hyppigere og blir oftere uføretrygdet.
Når det fins så lite viten, er det ikke vanskelig å si seg enig i at her trengs det mer forskning. Heller det enn fordommer.
