Etter at Regjeringen i fjor høst la om kontantstøtten og økte beløpet for de aller minste, vokser andelen ettåringer som nå mottar støtte. Nesten halvparten av ettåringene mottok slik støtte ved utgangen av juni i år.

— Tallene viser at mange ønsker å bruke kontantstøtten når den blir et reelt alternativ, sier KrF-leder Knut Arild Hareide og sikter til at de yngste ettåringene nå får 5000 kroner i måneden i støtte.

— Man kan tolke det på flere måter, men det kan også være at familiene ikke har fått barnehageplass, mener barne- og likestillingsminister Inga Marta Thorkildsen (SV).

Arbeiderpartiet heller i retning av Hareides forklaring, men er også delvis enig med SV.

LES OGSÅ:

Frykter fjerning av fedrekvote vil skru tiden tilbake

Støtte i ett år

Mandag drev KrF-lederen valgkamp i Norges kontantstøttefylke nummer én, Vest-Agder. Her mottar nesten seks av ti ettåringer kontantstøtte. Moren til fem måneder gamle Sebastian er en av dem kan tenke seg slik støtte, i alle fall en stund.

— Jeg har jo lyst til å være hjemme lengst mulig, men det er et økonomisk spørsmål, sier Camilla Christensen.

Hun treffer KrF-lederen i en gågate i Kristiansand sentrum. Plutselig sitter Knut Arild Hareide på kne ved siden av barnevognen hennes og snakker om kolikk og andre temaer som opptar småbarnsforeldre. Christensen vil gjerne jobbe litt i kombinasjon med kontantstøtte frem til Sebastian fyller to år, men ikke lenger enn det.

Økt andel

Ferske tall fra Nav viser at andel ettåringer som mottok kontantstøtte ved utgangen av juni i år, var noe høyere enn på samme tidspunktet i fjor. Dermed brytes en langvarig trend der andelen mottagere har sunket i takt med økt utbygging av barnehageplasser.

— Økningen skyldes delvis at satsene for de yngste barna har økt, skriver Nav i en pressemelding.

Tallene er gode nyheter for KrF, som ønsker ytterligere forbedring av støtten til ettåringer. Ved siden av en betydelig opptrapping av foreldrepenger til foreldre som i dag ikke har krav på annet enn engangsstønad ved fødsel, vil økt kontantstøtte være en av flere kampsaker for KrF i eventuelle regjeringsforhandlinger.

Rødgrønt kompromiss

Inntil nå har andelen kontantstøttebrukere gradvis sunket under de rødgrønnes regjeringsperiode. Hareide påpeker at det selvsagt ble færre som ønsket kontantstøtten så lenge den ble mindre og mindre attraktiv, «på grunn av de rødgrønnes reelle kutt i ordningen».

Men i fjor høst ble ordningen lagt om. Intern uenighet om kontantstøtte i Regjeringen endte med et kompromiss der støtten forsvant for toåringene, samtidig som den økte det første halvåret for ettåringene.

De aller yngste mottar nå 5000 kroner i måneden. De siste fem månedene frem mot toårsdagen er støtten på samme nivå som før: 3303 kroner i måneden.

27 500 ettåringer mottok kontantstøtte ved utgangen av juni, en andel på 48 prosent. Samme periode i fjor ble det utbetalt støtte til to prosentpoeng færre. Nav forklarer at også andre endringer i regelverket bidrar til økningen.

Uenig i Hareides tolkning

Barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) mener det ikke nødvendigvis er slik at flere tar i bruk kontantstøtten fordi det har blitt et «reelt alternativ», slik KrF antyder. Hun mener tallene også kan tolkes i retning av at kontantstøtten velges fordi de ikke har fått barnehageplass.

— Vi i SV mener kontantstøtten er grei som en ventestøtte frem til man får plass i barnehage. Derfor ønsker vi to barnehageopptak i året, sier Thorkildsen, som tror færre velger kontantstøtte etter hovedopptaket for barnehager i september.

SV er «prinsipielt i mot å betale folk for ikke å ta i bruk barnehagen» og ønsker på sikt å fase ut hele kontantstøtteordningen.

- Hvorfor fjerne noe foreldre ser ut til å sette pris på?

— Vi vet ikke om det er årsaken. Det kan være de ikke har fått barnehageplass, sier hun.

Virker etter hensikten

Leder av Stortingets familie- og kulturkomité, Gunn Karin Gjul (Ap), mener tallene viser at dagens kontantstøtte virker etter intensjonen.

— Ordningen er bedre enn tidligere. Fordi man får mer utbetalt, har man råd til å være hjemme lenger, og man stresser ikke så mye med å finne andre omsorgsløsninger. Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å få barnehageplass for de aller miste, sier Gjul.

Hun sier Ap «lever godt» med det rødgrønne kompromisset om kontantstøtte til ettåringer.

— Betyr det at Ap ikke vil røre støtten hvis det blir fire nye år?

— Dette er en avtale mellom tre parter, og den holder vi på til vi blir enige om noe annet, sier Gjul.

KrF: Ønsker fleksibilitet

Ap og SV går igjen til valg på å avvikle kontantstøtten og bare utbetale ventestøtte til barn som har søkt om, men ennå ikke fått, en barnehageplass. Hareide påpeker at mange småbarnsforeldre ser ut til å velge et alternativ de to partiene er motstandere av.

— Tallene viser at ikke alle ønsker en A4-løsning som går ut på at alle skal begynne i barnehage fra en viss alder, sier han.

Konfrontert med at den rødgrønne regjeringen har fått til en modell som nå etterspørres, uten at den samtidig kritiseres for å ha negativ effekt på integreringen siden større barn ikke får støtte, forsvarer Hareide KrFs forslag om å gjeninnføre støtten for toåringer.

— Jeg tror ikke ett- og toåringer på kontantstøtte er den største utfordringen for integreringen, sier han, og legger til at KrF i regjeringsforhandlinger prioriterer økt støtte til ettåringene fremfor støtte til toåringene.

I Kristiansand har KrF innført kommunal støtte på 4000 kroner for barn mellom to og tre år. 70-75 toåringer har sagt ja til dette.