BERGEN: "I mars 2013 dro de på en eventyrlig reise til Tanzania. Her fikk de innføring i norsk-tanzaniansk utviklingssamarbeid, møtte tanzanianske ungdommer og lassevis av løver, elefanter, neshorn og sjiraffer. De lot seg bergta av afrikanske akrobater og vasket av seg svette feltbesøk på Zanzibars vakre strender".
Penger til U-hjelp forsvinner i Norge
Slik beskrives Langhaugen-elevenes reise til Tanzania på nettsiden til NM i bistand. Andre klassetrinn på den videregående skolen i Bergen vant i vår den nasjonale kunnskapskonkurransen om norsk utviklingssamarbeid. Premien var en ukes reise til det afrikanske landet for de 23 elevene sammen med utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås og kunnskapsminister Kristin Halvorsen.Regjeringen bruker 33,5 millioner kroner i år på informasjon om norsk bistand. Ifølge Utenriksdepartementet er ett av hovedmålene "å øke kunnskapen om Norges rolle i utviklingspolitiske spørsmål og bistandens resultater". I tillegg deler norske organisasjoner en pott på 91 millioner kroner til opplysningsarbeid om nord-sør-spørsmål, noe som gir et totalbeløp på drøyt 124 millioner kroner til formålet.
Ble "gjenfødt"
NM i Bistand og kampanjen "Gjenfødt" kostet staten seks millioner kroner. Under Gjenfødt-kampanjen kunne deltakerne vise hvordan livene kunne vært hvis de ble født et helt annet sted på kloden. Blant deltakerne var kronprins Haakon, som ble gjenfødt som Haakon Chounan fra Haiti.Både bistandskonkurransen og "Gjenfødt" ble finansiert med penger over bistandsbudsjettet.
— Dette er helt i tråd med de internasjonale retningslinjene for hva som kan rapporteres som utviklingshjelp, sier utviklingsminister Holmås. Han måtte rett før sommerferien svare i Stortinget om pengebruken og om kunnskapskonkurransen hadde noen fattigdomsreduserende effekt.
Utviklingsministeren synes ikke det er kritikkverdig å bruke 33,5 millioner kroner til informasjonsarbeid om resultatene av regjeringens bistandspolitikk.
— Informasjon er viktig for å få en god debatt om pengebruken og for å opplyse befolkningen om hvordan bistand bidrar positivt til utvikling og fred. Det er en viktig del av den totale samfunnsopplysningen, sier Holmås.
Tegneserie
Kreativiteten er også stor når det gjelder norske organisasjoners bruk av Norads informasjonsstøtteordning. En gjennomgang av tilskuddene til enkeltprosjekter i 2011–2013 viser at det er gitt penger til alt fra faitrade-festival på Karmøy til tegneserien "Latin-Amerika har løsningene", utgitt av Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) og trykket i El Salvador.
— Tegneserien ble veldig godt mottatt, og det var høy etterspørsel fra lærere rundt om i hele landet, sier Christian Bull, fungerende daglig leder i LAG.
Tilskuddet til LAG er likevel bare småpenger sammenlignet med bevilgningene fra Norads informasjonsstøtteordning til de store bistandsorganisasjonene, som samlet beløper seg til 91 millioner kroner i år.
- Bidrar til god debatt
Pengestrømmen har ikke gjort befolkningen mer engasjert, hevder en fersk rapport som kommunikasjonsbyrået Gambit har utført på oppdrag av Norad."Det er i seg selv et paradoks at de mest skreddersydde mottakerne er rene sekretariater uten medlemmer eller givere", heter det i rapporten.
— Jeg kan ikke uttale meg om innholdet i denne rapporten, siden den er på høring. Men på generelt grunnlag vil jeg si at en fjerning av informasjonsstøtten, slik høyresiden går inn for, vil svekke den kritiske utviklingsdebatten, sier Holmås.
Organisasjonene som mottar penger gjennom tilskuddsordningen er organisert i det såkalte RORG-samarbeidet. RORG-sekretariatet har fire ansatte, og er ikke uventet kritisk til hovedbudskapet i rapporten.
— Vi kan ikke svare for hvordan alle de 90 millionene blir brukt, men informasjonsstøtten bidrar til en god og nyansert utviklingsdebatt. Organisasjonene har også en viktig vokterrolle og bidrar til å spre kunnskap om utviklingsproblematikk i sin fulle bredde, sier Sidsel E. Aas, daglig leder i RORG-samarbeidet.
Palmeolje-suksess
— Ifølge rapporten oppfyller ikke organisasjonene målet om å engasjere befolkningen?
— Det har vel aldri vært meningen at vi skal nå ut til hele befolkningen. Vi er kritisk til deler av denne rapporten fordi den har flere svakheter. Det er beklagelig at media begynner å fremstille konklusjonene nærmest som vedtatte sannheter, sier Aas.
Utviklingsminister Holmås slår ring om ordningen.
— Infostøtten er avgjørende for å skape debatt om norsk utviklingspolitikk, og midlene gis til organisasjoner med et klart politisk formål, sier han. Når det gjelder konkrete resultater, trekker han frem palmeoljekampanjen til Grønn Hverdag og Regnskogfondet som et kroneksempel:
— Kampanjen var medvirkende til at norske matvareprodusenter i år har redusert palmeoljeforbruket i norsk mat med to tredjedeler.
SV-ministeren viser også til Norges Fredslag som avslørte norsk våpeneksport til Gaddafis regime i Libya, og at dette har ført til innskjerping av norsk regelverk for våpeneksport.
— Fredslaget mottar 600.000 kroner i årlig informasjonsstøtte fra Norad, sier Holmås.