-Helt utrolig, rett og slett, sier Franz Schmidt, tekstilkunstner med hovedfag i tekstil fra kunsthøgskolen i Oslo, om stoffet som blir produsert på Sjølingstad Uldvarefabrik. Gunnveig Helland håndterer skafteveven. Foto: Espen Sand
Kolleksjonen til HAiK er inspirert av gammelt arbeidstøy brukt av tidligere arbeidere på Sjølingstad Uldvarefabrik. Foto: Espen Sand
Ida Falck Øien (f.v), Harald Lunde Helgesen og Franz Schmidt står bak kolleksjonen som stilles ut på Sjølingstad Uldvarefabrik. Foto: Espen Sand
Plaggene merkes skikkelig. Både HAiK og Franz Schmidt står bak designen, mens Sjølingstad Uldvarefabrik produserer plaggene. Foto: Espen Sand
Designer Harald Lunde Helgesen jobber på utstillingen. Foto: Espen Sand
Gunnveig Helland på museumsfabrikken på Sjølingstad vever stoff til kleskolleksjonen. Foto: Espen Sand
Fotografier av plaggene skal henges opp på veggene. Foto: Espen Sand

LINDESNES: — For 13 år siden jobbet jeg her på ullvarefabrikken i Lindesnes, og det er her grunnideen bak kolleksjonen stammer fra. Klærne er inspirert av de gamle arbeiderne som jobbet på Sjølingstad, sier Franz Schmidt, tekstilkunstner med hovedfag i tekstil fra kunsthøgskolen i Oslo.

Følg FVN Mandal på Facebook

kolleksjonen ble blant annet tatt godt imot på en motemesse i Paris

Schmidt og HAiK, som er et kollektiv bestående av tre norske designere, mener at arbeidsklærne man brukte i gamle dager nå skal bli et internasjonalt moteplagg. De har produsert rundt 35 plagg. Inspirasjonen er hentet fra de gamle arbeiderne ved Sjølingstad Uldvarefabrik og klærne de brukte. Stoffet til plaggene er spesia

Ida Falck Øien (f.v), Harald Lunde Helgesen og Franz Schmidt står bak kolleksjonen som stilles ut på Sjølingstad Uldvarefabrik. Foto: Espen Sand

lvevd i museumsfabrikken, og denne helga blir de stilt ut på Sjølingstad.

Motvekt til «bruk og kast«

— Vi har jobbet med dette prosjektet i ett år. I fjor sommer besøkte vi Sjølingstad for å se på mulighetene til å produsere klærne her. Tematikken er reparasjon, det å ta vare på tradisjoner i et samfunn der «bruk og kast» dominerer hverdagen. Det er fantastisk at vi stiller ut klærne der de blir laget, sier Ida Falck Øien, fra HAiK, og en av fire designere bak kolleksjonen.

Designerne har store planer for den spesielle kolleksjonen.

— Arbeidsklærne vil bli solgt i New York, Hongkong, England, Italia, Japan og Kina. HAiK selger godt flere steder i verden og denne kolleksjonen ble blant annet tatt godt imot på en motemesse i Paris i februar, sier Falck Øien.

Unikt i verden

Schmidt mener Uldvarefabrikken i Lindesnes er spesiell.

Sjølingstad er unikt på verdensbasis

— Stedet er helt fantastisk og helt unikt, ikke bare i Norge, med på verdensbasis. Her kan man omtrent komme med sauen og få produsert klesplagget på ett sted. Jeg vet faktisk ikke om andre steder i verden hvor man gjør alle prosessene på samme sted, sier Schmidt.

-Helt utrolig, rett og slett, sier Franz Schmidt, tekstilkunstner med hovedfag i tekstil fra kunsthøgskolen i Oslo, om stoffet som blir produsert på Sjølingstad Uldvarefabrik. Gunnveig Helland håndterer skafteveven. Foto: Espen Sand

Selv om fabrikken har produsert flere hundre meter med råvev av vadmel, har designerne på en spesiell måte gjenskapt arbeidsklærne.

— Vi har eksperimentert med rundt 10-15 forskjellige etterbehandlingsmetoder. Det har vært en enorm jobb, men det er en fin tanke å kunne jobbe med historiske ting, sier tekstilkunstneren som også har tekstilhistorie på CV-en.

Én meter i timen

I museumsfabrikken jobber Gunnveig Helland med skafteveven. Oppdraget er å produsere rundt 200 meter med råvev til designerne i HAiK.

— Det er litt av en jobb. I løpet av en time kan jeg klare én meter med stoff, sier Helland.

Gunnveig Helland på museumsfabrikken på Sjølingstad vever stoff til kleskolleksjonen. Foto: Espen Sand

— Stoffet som kommer fra disse maskinene er helt spesielt. Her får vi det originale ullstoffet vadmel, som historisk sett ble brukt helt tilbake til middelalderen, sier Schmidt.

Judith Seland Nilsen, formidlingsleder ved Sjølingstad Uldvarefabrik, er stolt over utstillingen som nå åpnes. Hun synes det er spesielt at klærne skal selges på det kinesiske markedet.

— Kina er hovedgrunnen til at driften ved ullvarefabrikken ble lagt ned i sin tid, på grunn av produksjonskostnadene. Derfor er veldig gøy at klærne som blir produsert her nå skal selges i Kina, sier hun.