Mens 128 leger og sykepleiere ble straffet i 2003, doblet antallet seg til 259 i 2013, ifølge Helsetilsynet.
Til sammen har 2215 ansatte i helsevesenet enten mistet autorisasjon eller fått advarsler for uforsvarlig oppførsel på 10 år i Norge.
Eli Gotteberg, pasientombud for Vest— og Aust-Agder, mener dette er lave tall, som ikke reflekterer virkeligheten.
— Her er det store mørketall. Pasientombudene i Norge mener lista ligger for høyt for at helsepersonell skal få advarsel, sier hun.
Vegrer seg
For at helsepersonell skal få advarsel eller miste autorisasjon, må enten pasienter, kolleger eller andre klage individuelt.— Siden lista for reaksjoner fra helsetilsynets side ligger så høyt, er det mange som vegrer seg mot å sette i gang en slik prosess, sier hun.
Det kan være en stor belastning for både helsepersonell og privatpersoner å klage. Som i de fleste yrker eksisterer kollegalojalitet også blant helsepersonell. Så når det blir klart at en lege, for eksempel, har klaget på en annen, fører det sjelden til et godt forhold etterpå. Gotteberg peker også på at pasienter kan være tilbakeholdne med å klage, av frykt for å få dårlig behandling av helsevesenet etterpå.
— Er dagens ordning god nok?
— Det er et godt spørsmål, sier Gotteberg uten å ville utdype det nærmere.
Rusmisbruk
Leger straffes oftest med advarsler, mens sykepleierne omtrent like ofte som legene får tilbakekalt sin lisens/autorisasjon, ofte på grunn av rusmisbruk.
— Det å si noe entydig om årsakene til antall reaksjoner er ikke mulig, men det skyldes blant annet at Statens helsetilsyn har mottatt flere saker, samtidig som det har vært en klar vekst i antall helsepersonell, sier direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen.
— Det er også verdt å merke seg at det har blitt økt oppmerksomhet på rettigheter og klagemuligheter, sier han.
Sørlandet sykehus
Sørlandet sykehus ligger på tredjeplass i Norge over antall varsler om dårlig helsepersonell til helsetilsynet.
Foran ligger gigantsykehusene Oslo universitetssykehus og Vestre viken.
— Hvorfor det, Andresen?
— Vi har ingen holdepunkter for at Sørlandet sykehus er verre stilt enn andre sykehus. Vi tror at antall varsler fra sykehuset er et uttrykk for en god meldekultur der ordningen er kjent, forstått og etterlevd.
Mistet autorisasjon
I 2013 mistet to leger på Sørlandet autorisasjonen til å drive som leger, mens sju fikk advarsel. På landsbasis mistet 98 autorisasjon, mens 114 fikk advarsel.— Er dagens tilsyns- og reaksjonsformer tilstrekkelig?
— Gode og trygge tjenester sikres først og fremst ved at sykehusene har gode systemer for å avdekke, gjennomgå og lære av uønskede hendelser. Åpenhet vil være et stikkord. Reaksjoner vil være ett av virkemidlene for å sikre at fremtidige pasienter ikke utsettes for unødig risiko, sier Andresen.
Slik straffes helsepersonell
Når helsepersonell gjør en uforsvarlig jobb er det Statens helsetilsyn som avgjør «straffen» i de alvorligste sakene.
Alle «straffesaker» mot helsepersonell gjennomføres med full offentliggjøring av navn og stilling i alle sakspapirene, som ikke er unntatt offentlighet.
Tidligere assisterende fylkeslege i Vest-Agder, Torill Hagerup-Jenssen forklarer:
— Det følger av forvaltningsloven at helsepersonellets offentlige handlinger ikke er unntatt fra taushetsplikt. Vi har rett til å få vite dersom helsepersonell handler så uforsvarlig at saken sendes til Statens helsetilsyn, sier Hagerup-Jenssen.
Bryter loven
Det er fylkesmannens helseavdeling med fylkeslegen i spissen som behandler sakene.
Alle dokumenter i saken innhentes; pasientjournaler, epikriser, avviksmeldinger og lignende. Den anklagede får komme med sin versjon av saken(e).
Mindre feil
Er det begått en mindre feil, velger fylkeslegen bare å gjøre oppmerksom på det, og anmode om at noe liknende ikke skjer igjen. Er feilen alvorlig, så er fylkeslegens sterkeste «straffereaksjon» å konstatere skriftlig at det har vært brudd på god praksis eller lovbrudd.
Ved veldig alvorlige feil, eller samme feilen er gjentatt flere ganger, sendes saken til Statens helsetilsyn for «vurdering av administrative reaksjoner», altså straff, på folkemunne.
Advarsel
En administrativ reaksjon overfor et helsepersonell kan være en skriftlig advarsel, suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, begrensing av autorisasjon, suspensjon eller tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B.
Det skjer når helsepersonellet anses uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, eller på grunn av oppførsel som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Autorisasjonen kan trekkes tilbake for en periode og gis tilbake, eller for alltid. Uten autorisasjonen kan ikke leger eller sykepleiere få jobb.
Psykolog krenket overgrepsoffer
Psykologen ba om at det kvinnelige overgrepsofferet måtte blotte overkroppen som en del av terapien. Nå har psykologen fått advarsel fra Statens helsetilsyn.
Psykologspesialisten var ansatt ved Sørlandet sykehus, på Distriktspsykiatrisk klinikk (DPS) i Aust-Agder da hun begikk feilene som nå har avstedkommet hennes andre advarsel fra helsetilsynet.
Naken
For selv om psykologen visste at kvinnen hadde forhistorie som overgrepsoffer, foregikk terapitimene ved at hun lå med naken overkropp på behandlingsbenken.
«Etter vår vurdering er handlingen egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning. Vi viser i den forbindelse blant annet til at pasienten selv opplevde det som krenkende å måtte kle av seg i terapitimene», skriver helsetilsynet. Overgrepsofferet måtte ligge naken på overkroppen og uten sko og sokker i alle terapitimene.
Omstridt
Dette er en omstridt behandlingsmetode som kalles Vegetoterapi, og i følge helsetilsynet fins det liten vitenskapelig dokumentasjon på virkningen. Selv de som mener metoden kan virke, opplyser at det ikke er nødvendig med noen form for nakenhet, ifølge helsetilsynet.
Overfor helsetilsynet har psykologspesialisten selv forklart at hun har behandlet 200-300 pasienter med denne metoden. Men da Sørlandet sykehus etter en tids ansettelse ble bekymret for metodene hennes, la hun ikke fram dokumentasjon på sin utdannelse i dette. Hun oppgav navn på personer som skulle kunne bekrefte hennes kunnskaper, men disse lot seg ikke oppspore.
Selvmord
I begynnelsen av 2011 tok en av pasientene sitt eget liv. Da ble det avdekket at journalføringen hennes var under enhver kritikk. Det førte til den første advarselen fra helsetilsynet, en advarsel for mangelfull vurdering av selvmordsrisikoen og svært mangelfull journalføring.
Sykehuset forsøkte å veilede kvinnen om hvordan ting burde være, men ifølge dokumentene nektet hun å la seg veilede. Overfor helsetilsynet har hun nektet for at hun nektet å motta veiledning.
Hun stilte spørsmål med hvorfor det var nødvendigheten av en slik veiledning, siden hun hadde 20 års erfaring med metoden og deriblant 10 års privat praksis. Men hun kunne fortsatt ikke legge fram dokumentasjon på at hun faktisk hadde gjennomgått opplæring. Og skyldte på at det var så lenge siden denne opplæringen at hun ikke hadde noen dokumentasjon. Hun henviste til fagpersoner som det viste seg at fagmiljøet innen denne terapiformen ikke kjente til.
Uaktsomt
Helsetilsynet slår fast at psykologspesialisten har handlet uaktsomt, og dermed kvalifiserer til advarsel, men ikke å miste autorisasjonen. Særlig vektlegges det faktum at hun mener behandlingen var vellykket, til tross for at helsetilsynet konkluderer med at pasientene er blitt utsatt for «betydelig belastning».
Hun har sluttet i stillingen ved Sørlandet sykehus, og flyttet fra Sørlandet. Hun skal nå være over i pensjonistenes rekker.
Fædrelandsvennen har vært i kontakt med henne, men hun ønsker ikke å kommentere saken.