Sondre Paulsen (t.h.) og de andre ØIF-spillerne var i ekstase etter at det historiske cupgullet var et faktum.

Lille nyttårsaften 2014 vil for alltid bli husket som en av de virkelig store kveldene i ØIFs historie, ja, til og med i Sørlandets idrettshistorie. For hvor ofte opplever vi her nede et cupgull i en stor lagidrett? Vel, det har ikke skjedd siden KIF klarte det i 1980.

Arild Sandvik, nyhetsleder i Fædrelandsvennen

Start har for eksempel ikke nådd finale én gang gjennom sin 109 år lange historie.Nå har ØIF Arendal klart det. Bare åtte år etter at klubblegenden Kjetil Øygarden bestemte seg for at han ville skape en toppklubb.

Siden har ØIF vært et lite eventyr , og lite minner om den amatørklubben jeg husker jeg dekket jevnlig i gamle, nedslitte Nedeneshallen like rundt årtusenskiftet. Da jeg en kald høstkveld i 1999 ble sendt til Arendal for å dekke Øyestad samtidig som Start spilte opprykkskamp i Drammen, føltes det virkelig som å være en del av noe smått, nærmest ubetydelig. Det føltes som å være feilplassert, midt i idrettens mørke fastland.

LES OGSÅ: Slik spilte ØIF-heltene

Slik har man gjerne sett på Aust-Agder, som fylket som aldri får det til innen idrett, i hvert fall ikke innen de store lagidrettene. Én og annen individuell stjerne, ja, men ikke noe mer.

Selvsagt er laget supplert av profiler som kommer utenbys og utenlands fra, men ØIF fremstår likevel som et lag fra byen.

Nå har Jerv blitt en del av toppfotballen. Fotballklubben Arendal satser også friskt. Men flaggskipet er utvilsomt ØIF Arendal. De er Norges beste lag. Leder serien og er cupmester. Det er nesten ikke til å tro.

Tirsdagens finale ble en thriller av de sjeldne. Kanskje ikke overraskende, men ikke mindre spennende av den grunn.

LES OGSÅ: Hyllet av statsministeren

Det var nerver i høyspenn fra første kast. Åpningen var svak sett med sørlandske øyne. ØIF ble kjempet i senk og Bodø ledet lenge med tre-fire mål. En sterk sluttspurt før pause gjorde at lagene kunne gå til pause med uavgjort. Og slik fulgte de hverandre kampen ut. Et voldsomt trøkk, både i skudd og taklinger. Det var kampens kjennetegn.

Sondre Paulsen (t.h.) og de andre ØIF-spillerne var i ekstase etter at det historiske cupgullet var et faktum.

Men for en gangs skyld kom høydepunktet i en time-out. For når kristiansanderen Svenn Erik Medhus halvannet minutt før slutt, på stillingen 22-22, selvsikkert brøler ut til lagkameratene: «Ett til, så redder jeg det neste», for så å gjøre nettopp det etter at André Jørgensen Hofstøl i mellomtiden hadde hamret inn 23-22 på straffet, ja, da var det bare fullkomment.Og der har du noe annet som er imponerende med ØIF, de har lokale profiler. Medhus og Jørgensen Hofstøl er «stjerner», i den grad man kan omtale hjemlige norske håndballspillere som det. I tillegg er Sondre Paulsen og Erik Heia Pedersen arendalitter som er svært sentrale i ØIF. Selvsagt er laget supplert av profiler som kommer utenbys og utenlands fra, men ØIF fremstår likevel som et lag fra byen.

Nå gjenstår det bare å vinne serien. Og deretter sluttspillet. ØIF, som leder serien per i dag, er faktisk gode nok til det.

Hele Arendal kan juble nå. Men det kan jammen meg resten av det idrettsglade Sørlandet også. For slike bragder kommer ikke for ofte.

Nå gjenstår det bare å vinne serien. Og deretter sluttspillet. ØIF, som leder serien per i dag, er faktisk gode nok til det. I så fall er det i hvert fall ingen som lenger kan snakke om Aust-Agder som idrettens mørke fastland.

Gratulerer med bragden, ØIF og hele Arendal!