- Regjeringen er tatt med buksene nede

Regjeringens tiltakspakke på fire milliarder skulle særlig gå til Sørvestlandet. Aftenbladet avslører nå bløffen.

Pengene til høy sysselsetting og lavere ledighet skulle særlig rettes mot områder som merket konsekvensene av lavere vekst og økende arbeidsledighet.

Da asyl— og flyktningregningen ble gjort opp, bekreftet regjeringen at tiltakspakken fremdeles ville ha en «tydelig profil rettet mot områdene som opplever størst vekst i ledigheten på Sør- og Vestlandet». Selv om Stortinget endret på statsbudsjettet, sto regjeringen i vinter fast på sum og hovedhensikt.

Men cirka 2,3-2,8 milliarder er ikke særskilt øremerket Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Agder-fylkene. Disse seks fylkene har ifølge Navs januartall hatt den desidert største ledighetsveksten på ett år. Rogaland «topper» med 79 prosent vekst.

- Målrettet pakke

Finansdepartementet viser til departementer med penger i tiltakspakken. Svarene derfra krasjer med regjeringens uttalelser.

• Tiltakspakken er målrettet mot områdene som nå opplever økt ledighet eller er hardest rammet, sa Erna Solberg (H) i januar og februar.

• Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sa 10. februar i Stortinget at pakken er særlig rettet mot Sør- og Vestlandet.

• Næringsminister Monica Mæland (H) informerte Stortinget 16. februar om at tiltakene særlig er rettet mot de deler av landet hvor ledigheten har økt.

• Finansminister Siv Jensen (Frp) sa til NRK 19. februar at den ekstra oljepengebruken gikk til en målrettet tiltakspakke til Sør- og Vestlandet.

• 17. februar sa olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i Stortinget at pakken blant annet er målrettet mot nordlige landsdeler. Sant nok er 10 millioner til Statens boliger på Svalbard og drøyt 5 millioner til verneverdige fartøy i Finnmark og Nordland blant de nordlige tiltakene.

Pakken er åpnet

Her følger andre tiltak uten særskilt øremerking Sørvestlandet:

• Justis- og beredskapsdepartementet har «om lag» 600 millioner til bygg og vedlikehold av asylmottak nasjonalt. Mottaksplassering er uavklart.

• Nav har 589 millioner til tiltaksplasser. Andre fylker enn de seks med størst ledighetsvekst ligger an til å få over 400 millioner av disse midlene, dersom Navs tall for fylkesfordeling av tiltaksplasser i januar legges til grunn.

• Nærings- og fiskeridepartementets 450 millioner er landsdekkende og disponeres av Havforskningsinstituttet, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

• Forsvarsdepartementet (FD) har 301,5 millioner til vedlikehold av Sjøforsvarets fartøy. Om lag 150 millioner går til «norsk industri», resten til utenlandske leverandører, anslår FD.

• Kommunal- og moderniseringsdepartement råder over 275 millioner. 95 millioner går nasjonalt til utleieboliger til flyktninger og vanskeligstilte, og ifølge Husbanken kan fjoråret indikere årets bruk, da 78 prosent gikk til andre enn de seks nevnte fylkene. 7,5 millioner går til Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo, 5 millioner til Munkholmen i Trondheim og 15 millioner til fengsler i Oslo, Ila, Ullersmo og Trondheim. Svalbard er nevnt.

• Olje- og energidepartementet råder over 175 millioner. Fem NVE-prosjekter for 45 millioner går til Oppland, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms og «hele landet». Av 100 millioner i teknologiprogrammet Demo 2000, vil normalt halvparten havne utenfor Stavanger-regionen, som normalt betyr Oslo, Trondheim og Hordaland, opplyser Forskningsrådet.

• Kunnskapsdepartementets pott er 142,35 millioner. 34,3 millioner til rekrutteringsstillinger går ikke til Rogaland, Hordaland, Agder-fylkene og Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal er en del av en NTNU-pott på 6 millioner. 10-11 millioner i studieplasser i praktisk pedagogisk utdanning er fordelt andre steder enn hos de seks hardest rammede fylkene.

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets 10 millioner går til bygg og vedlikehold av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

• Klima- og miljødepartementet har 40 millioner til verneverdige fartøyer. 15,6 millioner går til Finnmark, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag, Oslo og Østfold.

• Samferdselsdepartementet har om lag 1,1 milliarder av pakken, men fører ikke særskilt regnskap for den. Kontrakter er på vei ut i markedet, og en oversikt kan tilbys «om litt». Jernbaneverket opplyser at 220 millioner går til diverse steder og strekninger, deriblant Dovrebanen. Veitiltak for 540 millioner gjenstår å stedfeste. 50 millioner går til fyrstasjoner og eierløse blåskjellanlegg fordelt på 36 tiltak, ifølge Kystverket. 14 av disse er ikke på Sørvestlandet, mens to delvis er det. Enkeltsummer oppgis ikke. 38 millioner går til å utbedre stormskader i fiskerihavner på Vestlandet og i Nord-Norge. Fem av elleve tiltak er ikke på Sørvestlandet.

Ap, Sp og SV forsøkte å få ut den oppdaterte summen på tiltakspakken i desember. Den offisielle oversikten ble levert 21. januar. Da understreket finansminister Siv Jensen at hovedlinjene lå fast.

- Jeg mener regjeringen har holdt Stortinget for narr. Enda mer alvorlig er det at de har holdt arbeidsfolk og arbeidsledige, som er i en vanskelig situasjon på Sørvestlandet, for narr, sier Hadia Tajik (Ap).

— Det som gjør saken enda mer alvorlig, er at tiltakspakken er markedsført som målrettede tiltak i en krisesituasjon. Dette bare fortsetter de å kommunisere. Nå er de tatt med buksene nede av dere i Aftenbladet, sier Ap-nestlederen.

— En milliardbløff

Geir Pollestad (Sp) sier «dette er en milliardbløff». Han mener regjeringen har oppkonstruert en pakke på 4 milliarder som ikke svarer til forventningene de selv har skapt.

— Tiltakspakken gjør seg nok best med papiret på, sier han.

Næringskomitélederen på Stortinget mener regjeringen har drevet et formidabelt oversalg av hele pakken.

— Jeg er sterkt kritisk til at verken Stortinget eller næringslivet får vite hva som ligger i pakken. I stedet sier de at man skal følge anbudene tett og se an virkningen av den. Men man må jo vite hvilke prosjekter det er snakk om, sier Pollestad.

— Nå forventer jeg at regjeringen konkretiserer eller viser at pakken, som finansministeren senest sa i forrige uke, er rettet mot Sørvestlandet. Hvis det ikke er en realitet, må de komme med nye tiltak som blir tiltakspakken som de har lovet, krever han.

Også han mener Stortinget er holdt for narr. Og tiltak til Svalbard i pakken hjelper arbeidsledige i Rogaland lite, legger Pollestad til.

- Alvorlig

Tajik sier det framstår som at pakken isolert sett har tiltak som har noe for seg, men som ikke kan pakkes inn og framstilles som tiltak rettet mot arbeidsledighetssituasjonen for Sør- og Vestlandet.

— Det er alvorlig, sier Tajik.

— Jeg forventer at de tar arbeidsledigheten på alvor. Vi har nå det høyeste antallet arbeidsledige i Norge på over 20 år, og historisk høy arbeidsløshet i Rogaland. Mye tilsier nå at det kan bli enda mer krevende i tiden som kommer. Derfor er regjeringen nødt til å legge forslag til tiltak på bordet som er reelle, og legger grunnlaget for at ny industri kan vokse fram. Jeg forventer en mer handlekraftig og besluttsom regjering.

— Midt i en alvorlig arbeidsledighetskrise på Sørvestlandet hadde vi sårt trengt flere målrettede tiltak. Regjeringen har stemt dette ned når Ap har foreslått slike målrettede tiltak, sier hun. - Gjennom hele høsten og vinteren har representanter fra regjeringen prøvd å skape et inntrykk av handlekraft ved å snakke om en tiltakspakke som er målrettet mot Sørvestlandet.

Avviser narrespill

Finansminister Jensen kommenterer funnene og kritikken per e-post:

— Regjeringen har ikke holdt Stortinget for narr. Hovedinnretningen av tiltakspakken for økt sysselsetting er midlertidige tiltak rettet mot Sør- og Vestlandet. Det er riktig at noen av tiltakene ikke er øremerket Sør- og Vestlandet. Dette betyr ikke at midlene ikke vil tilfalle Sør- og Vestlandet. Midlene i tiltakspakken er bevilget fra januar 2016. For en rekke av tiltakene brukes nå gjeldende rammeavtaler, oppdrag lyses ut i tråd med anbudsreglene eller tiltakene er under prosjektering og planlegging.

— For eksempel er 350 millioner kroner bevilget til forskning og innovasjon. Den geografiske fordelingen er avhengig av søknadsinngangen. Med mange gode søknader fra Vestlandet vil en stor del av midlene tilfalle denne regionen, uttaler Jensen.

Hun viser til at regjeringens skattereform vil bidra til et bedre skattesystem og lavere skatter.

— Redusert selskapsskatt vil fremme investeringer i norsk næringsliv og legge grunnlaget for økt sysselsetting. Videre inneholder budsjettet for 2016 en sterk satsing på investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. Dette vil redusere næringslivets transportkostnader, styrke nyskapingen og heve kompetansen i befolkningen, uttaler Jensen.

Statsminister Erna Solberg var ikke tilgjengelig for kommentarer tirsdag.