Regionsjef Gunnar Slotta i NELFO Sørlandet var en av flere foredragsholdere under bygge- og anleggsbransjens konferanse om arbeidskriminalitet som ba om mer kontroll fra det offentlige. Foto: Richard Nodeland
John Repstad (til venstre) og Kurt Osestad, begge fra Økoteamet ved Agder Politidistrikt, var positive til tøffere kontroller mot useriøse aktører i byggebransjen. Foto: Richard Nodeland

— Det omsettes daglig for 225 millioner kroner i byggenæringen i Norge. Risikoen for å bli tatt er liten, konsekvensene få og profitten stor. Før hadde vi å gjøre med landeveisrøvere, nå er det proffe kriminelle som driver med arbeidskriminalitet, sa næringspolitisk direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), Audun Lågøyr, da han innledet konferansen om arbeidskriminalitet på Hotel Norge i Kristiansand tirsdag.

Konferansen, som er et samarbeid mellom Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Agder Politidistrikt, Skatteetaten, Fellesforbundet og Arbeidstilsynet, samlet en rekke folk innen bygge- og anleggsbransjen i landsdelen.

A-ha opplevelser

Regionsjef Gunnar Slotta i NELFO Sørlandet var en av flere foredragsholdere under bygge- og anleggsbransjens konferanse om arbeidskriminalitet som ba om mer kontroll fra det offentlige. Foto: Richard Nodeland

Gunnar Thompson, som både er styreleder i EBA Sørlandet og administrerende direktør i BRG Entreprenør, sier til Fædrelandsvennen at han ikke har grunn til å tro at det er veldig mye galt i byggebransjen på Sørlandet.— Vi har imidlertid fått noen a-ha opplevelser, som for eksempel Zvonko-saken på Kilden, sier Thompson. Han sikter da til malerfirmaet som ble brukt som underleverandør under byggingen av Kilden og som politiet knyttet til det kriminelle, albanske Zvonko-nettverket.

- Flere kontroller

Under foredraget sitt, etterlyste Thompson flere kontroller fra det offentlige, og viste blant annet til Tyskland der flere statlige etater dukket opp på byggeplasser uten forvarsel, lukket dem hermetisk og kontrollerte alle arbeiderne på plassen. Til Fædrelandsvennen sier Thompson han tror flere kontroller vil være oppdragende og gi en fallhøyde for dem som er useriøse i bransjen. - Det er altfor få kontroller nå. De seks årene jeg har holdt på, kjenner jeg kun til ett tilfelle av kontroll med flere etater til stede, sier han.

Politiet positive

John Repstad (til venstre) og Kurt Osestad, begge fra Økoteamet ved Agder Politidistrikt, var positive til tøffere kontroller mot useriøse aktører i byggebransjen. Foto: Richard Nodeland

Politiet, som var representert ved Kurt Osestad og John Repstad fra økoteamet i Agder politidistrikt, var ikke fremmed for ideen til Thompson.— Eksempelet som ble vist til fra Tyskland der de låser byggeplassen og har uanmeldte kontroller, høres kjempebra ut. Å bli hengt ut i media er ofte det som svir mest for de som tas for arbeidskriminalitet, sa Repstad under foredraget, men la til at det med seks etterforskere som har Agder som nedslagsfelt og flere andre ansvarsområder å forholde seg til, var begrensninger i hva man kunne få til.

- Strekker ut en hånd

Regionsjef Petter Blomkvist i EBA Sørlandet, som for øvrig geleidet de fremmøtte med stø hånd gjennom konferansen, mener samarbeidet mellom næringen og de statlige etatene har mye å gå på.

— Vi strekker fra næringens side ut en hånd og ber om hjelp. Den samarbeidsinvitten må de statlige etatene hive seg på, sier Blomkvist og legger til at de nevnte etatene også må samarbeide bedre seg i mellom.

— Arbeidstilsynet sa i foredraget sitt at man nesten har sluttet å anmelde arbeidskriminalitet da henleggelsesprosenten er så høy. Da er vi på en skummel vei, sier Blomkvist, som mener deler av løsningen er å tilføre politiet flere ressurser.

- Må være en risiko for å bli tatt

Også foreningen for EL og IT bedriftene, NELFO, ba om flere kontroller.

— Vi ønsker flere kontroller, og er veldig for dette virkemiddelet, sa regionsjef Gunnar Slotta i NELFO Sørlandet i sitt foredrag, og brukte trafikkontroller som ett eksempel på hvordan man kunne få bukt med arbeidskriminaliteten.

— 98 eller 99 prosent er lovlydige når det gjelder bilbeltebruk og mobilbruk, mye fordi det er en reell risiko for å bli tatt. Når det kommer til arbeidskriminalitet er det i praksis ingen slik risiko, sa Slotta.

Regiondirektør Arve Semb Christophersen i Arbeidstilsynet fortalte i det påfølgende foredraget at etaten i utgangspunktet drev med forebyggende arbeid, derav navnet «tilsyn».

— Når vi går på et tilsyn går vi der primært ikke for å straffe, men for å sikre at ting blir gjort rett fremover. Men vi jobber også litt som et arbeidspoliti inn mot det useriøse arbeidsmarkedet, med uvarsla tilsyn og aksjoner alene eller sammen med andre, sa Christophersen.

- En trussel mot samfunnet

Arbeidskriminalitet utgjør den største trusselen mot finansieringen av velferdsstaten, mener næringspolitisk direktør.

— Useriøse aktører og svart arbeid er ikke bare en trussel for bygge- og anleggsbransjen, men for hele samfunnet, sier næringspolitisk direktør i BNL, Audun Lågøyr, til Fædrelandsvennen. Han forteller at anslaget varierer, men at svart arbeid for alle næringer totalt sett utgjør tapte inntekter for den norske stat på pluss / minus 100 milliarder kroner årlig. - Dersom dette får fortsette vil det true, ikke bare rekrutteringen til næringa, men også samfunnet generelt, sier Lågøyr.

Han forteller at kampen mot arbeidskriminalitet er en av de viktigste sakene BNL har jobbet med i flere år. - Nå som byggenæringen og de offentlige etatene har samme virkelighetsoppfatning, har vi kommet et godt stykke på vei. Nå må tiltakene på plass, og vi i næringen må fortsette å rydde i eget bo, sier Lågøyr.