Flyktningejenter kake.jpg Foto: Steinar Vindsland

Regjeringen har et langsiktig perspektiv som gjør at Norge kan opprettholde solidaritet også i fremtiden. Ved å føre en streng og rettferdig politikk som setter grenser for hvem som skal få opphold og strengere krav til å kunne få familiegjenforening, kan vi bidra til å hjelpe langt flere. Et kortsiktig perspektiv med en åpen dørs politikk og en liberal familiegjenforeningspolitikk setter asylinstituttet i fare.

Stort sett alle i Norge er enig i at vi skal hjelpe mennesker på flukt. Spørsmålet er ikke om vi skal hjelpe, men hvordan vi kan hjelpe flest mulig.

Den norske velferdsmodellen er bygget på prinsippet om å gjøre din plikt, kreve din rett. De som kommer til Norge må delta og bli skattebetalere. Dersom vi ikke lykkes med integreringen vil den norske velferdsmodellen bli utfordret. Taperne vil bli personer som sliter med å komme i jobb, personer med helseplager og personer med dårlig økonomi. Det er disse som trenger velferdsmodellen mest.

Ap har signalisert at de ikke støtter innstrammingene vi har foreslått for familiegjenforening. Ap vil dermed legge til rette for en langt større innvandring til Norge enn regjeringens høringsforslag.

Spørsmålet er ikke om vi skal hjelpe, men hvordan vi kan hjelpe flest mulig.

Det er overraskende at venstresiden ikke tar innover seg utfordringene den norske velferdsmodellen vil stå overfor fremover dersom tilstrømningen fortsetter. Våre barn og barnebarn kan komme til å vokse opp med en annen standard på velferden enn det vi har vært vant til. Er dette en pris venstresiden er villig til å betale?

I flyktningleirer og land i nærområdene til Syria lever det millioner av mennesker med dårlige framtidsutsikter. Jeg var selv på besøk i Tyrkia og traff syriske barn som ikke får gå på skole. For de samme pengene som vi bruker til å hjelpe noen få i Norge, kunne vi hjulpet langt flere til et bedre liv i nærområdene. For meg er det solidaritet og nestekjærlighet.

Vi ser nå at land etter land i Europa må bruke penger av bistandsbudsjettet for å dekke inn enorme utgifter knyttet til migrasjonen. Vi er inne i en ond spiral fordi vi bruker mer penger hjemme og reduserer handlingsrommet til å hjelpe utenfor Europas grenser.

Får vi store asylankomster år etter år kan det få store følger for muligheten Norge har til å føre en solidarisk politikk i fremtiden, hjelpe flest mulig i nærområdene, og opprettholde vår velferdsmodell og sikre asylinstituttet. Regjeringen vil stramme inn og tenker langsiktig. Det er solidaritet i praksis.