Britenes mange valg

Litt i skyggen av EU-valgkampen, har det foregått valgkamper på kryss og tvers av den britiske unionen i løpet av de siste ukene. I morgen velges nytt parlament i Skottland, det velges nye representanter til folkeforsamlingene i Wales og Nord-Irland og det er flere lokalvalg i England. I tillegg velges borgermestre i Liverpool, Bristol, Salford og ikke minst London, og det er naturligvis London som er den mest profilerte av disse. Men uansett hvor viktige alle disse valgene er, blir de likevel sett på som aperitiff til hovedretten: EU-avstemningen på Sankthansaften.

Usikre EU-velgere

I forhold til hovedretten er det spesielt valget i Skottland og London som kan ha direkte innflytelse på utfallet i juni, men mange usikre EU-velgere rundt om i Storbritannia vil følge nøye med på hvordan de politiske partiene gjør det i morgen. Dermed er det forventet at målingene for EU-valget vil utvikle seg mer i retning av at færre velgere vil fremstå som usikre etter at denne uka er omme. Statsminister David Cameron, som ønsker at britene forblir i EU, frykter at lokale og regionale valg skal forstyrre «Forbli»-kampanjens fokus på å argumentere for at britene i juni bør stemme for status quo. Interne problemer i Labour, som blir spådd et dårlig valg i morgen, kan også ha direkte negativ innflytelse på «Forbli»-kampanjen, fordi et flertall av Labour-tilhengere tradisjonelt er pr EU.

De siste årene har fortonet seg som en evig lang valgkamp i Storbritannia. Fra 2011 og frem til nå i juni vil det være avholdt tre folkeavstemninger - en om valgsystemet i 2011, en om Skottlands uavhengighet i 2014 og altså nå om EU. Innimellom dette holdes lokalvalg, EU-valg og senest i mai i fjor parlamentsvalg. Valgkamper og valg overskygger den daglige politikken og styringen, og bringer oppmerksomheten over på overordnede strukturer snarere enn på hvordan selve politikken blir utført. Skottland er et godt eksempel på dette med den enorme fremgangen til Det skotske nasjonalistpartiet (SNP). Nicola Sturgeon, som overtok partiledervervet etter Alex Salmond da skottene valgte å forbli i unionen i 2014, har oppnådd rekordoppslutning på kort tid. Hun er den klart mest populære politikeren i hele Storbritannia og ved parlamentsvalget i fjor vant SNP 56 av 59 valgkretser i Skottland. I morgendagens valg er det forventet at partiet får enda høyere oppslutning i det skotske parlamentet enn de gjorde ved det forrige skotske valget i 2011. ## Sturgeons popularitet

Fokus på nasjonsbygging og nasjonal identitet, ikke minst ved å se seg selv som annerledes enn England, har samlet skotter på tvers av sosiale og økonomiske skillelinjer, men har nok overskygget utfordringene SNP har som regjeringsparti. Helsebudsjettene har ikke hatt den forventede veksten, skolene gjør det dårligere sammenlignet med resten av Storbritannia og moralen i politistyrken er visst lav. Ingenting av dette påvirker foreløpig Sturgeons popularitet. SNPs valgkamp i Skottland har for første gang i partiets historie ikke bare dreid seg om uavhengighet, og Sturgeon har spilt ned mulighetene for en ny, snarlig folkeavstemning. Ved neste korsvei vet Sturgeon at det må være et overveldende flertall for løsrivelse, hvis ikke blir den politiske risikoen for høy for partiet. Men et «nei» til fortsatt medlemskap i EU kan påvirke skottene i retning av en ny avstemning, siden skottene er klare tilhengere av EU-medlemskap.

Manges oppmerksomhet er også rettet mot Labour, partiet som har vært i dårlig forfatning etter Jeremy Corbyn overtok som leder i fjor. Nå er partiet i en ny krise som dreier seg om antisemittisme, og to partimedlemmer er ekskludert på grunn av antisemittiske uttalelser. Kritikere mener likevel Corbyn har håndtert problemene så dårlig at det truer Labours posisjon i britisk politikk. Spørsmålet er hvordan dette vil påvirke partiets valgopptreden i morgen, og spesielt med tanke på borgermestervalget i London. Labour-kandidat i London, Sadiq Khan, leder med god margin på meningsmålingene og ligger an til å vinne over de konservatives Zac Goldsmith. På grunn av Labours problemer har det nå sneket seg inn en tvil om mulighetene for Khans seier, men ferske målinger viser at Khan likevel er en mer betrodd politiker til å styre hovedstaden enn den noe tamme og uerfarne Goldsmith. Av alle valgene i morgen, er det borgermestervalgene som er de mest personfokuserte og dermed blir partitilknytning sekundært for velgerne.

8 % bak de konservative

Men hvis ikke Labour blir merkbart straffet i London, er det mye som tyder på at de blir sterkt straffet ellers i landet. En nylig nasjonal meningsmåling plasserte partiet hele 8 % bak de konservative, noe som er uvanlig svakt når et regjeringsparti i realiteten har styrt landet siden 2010. I Skottland, som tidligere var en av Labours store bastioner, er partiet utradert av SNP og kan ligge an til å også havne bak de konservative. Dårlige resultater i morgen vil antagelig ikke alene føre til partilederens avgang, men det kan muligens være med å bidra til at prosessen «begynnelsen på slutten» settes i gang. Krisen i partiet derimot bør ikke eskalere mer, for det kan potensielt føre til lederskapets avgang og en svært ubehagelig fremtid for partiet når det gjelder oppslutning. Paradoksalt nok har flere Labour-parlamentarikere offentlig gått ut og annonsert at den beste måten å støtte partiet på er å la være å stemme på det, innforstått at det er kun ved stemmeurnene partiet kan endres.

Valgene i morgen er viktige i seg selv, selv om ingen store konsekvenser forventes. Men de er kanskje enda viktige som et forspill til det epokeavgjørende EU-valget 23. juni. Ved alle valgene vil selvsagt fremmøteprosenten være avgjørende. Forhåpentligvis vil den være høyre enn normalt - omtrent 60 % - siden så mye nå står på spill for britene i disse månedene.